På Røttesmo er det funnet ei steinøks fra steinalderen, og gravhauger og gravfunn fra jernalder forteller at det også må har vært ei tidlig fast bosetting i området. Gården er nevnt i skriftlige kilder fra 1590. Fra sin reise gjennom Overhalla i 1774 skriver Gerhard Schøning: Ingensteds her Nordenfiælds har jeg seet saa store og saa mange Lin-Agre, og neppe noget andetsteds spindes og væves saa meget af lerreder, samt andre Tøier, saavel til egen Fornødenhed, som for at sælge. Navnet Røttesmo er antatt å komme fra ei tjønn på gården, Røit-tjønna, der linet ble røitet; lagt i bløtt etter høsting. På Mikjinn-bakkan ned mot Bjøra ble linet tørket, og på gården finnes fortsatt noen store karder som antagelig ble brukt i produksjonen av lin.

Først på 1800-tallet var lensmann Johs. Moe bruker av gården. Han ledet utbygginga av de første kjerrevegene oppover Namdalen. Gården ble delt i 1913, og bestefar til dagens eier kjøpte bruksnr. 1 i 1917. Det gamle buret i gårdstunet er muligens fra 1500-tallet. Det skal først være flytta fra Melhus til Engstad/Bertnem. Bura fulgte gjerne med som medgift når døtre ble bortgifta. Tradisjonen forteller at lass-kjørere fra Lierne overnatta på burs-loftet når de var på handelsturer til Overhalla. Buret kom til Røttesmo i 1982, og det brukes i dag til oppbevaring av gammelt utstyr, bl.a. redskaper for skomaker- og jordmorvirksomhet.

Sommerstua er det huset som har stått lengst i gårdstunet. Alderen på eldste del er ukjent, men størrelse, fasong og fasade kan tyde på at huset er bygd først på 1800-tallet. Huset ble påbygd i 1933. Fram til siste verdenskrig ble hovedlåna utleid til laksefiskere, mens gårdfolket sjøl bodde i sommerstua under sesongen.

Hovedbygninga på gården er fra 1950. Den er kortere og bredere enn de gamle trønder-lånene, men typisk for gårdsboliger fra denne perioden. Den er restaurert i 2 omganger. Drifta på gården i dag er kornproduksjon og salg av laksefiske. I tillegg har eieren et regnskapskontor i hovedbygninga på gården.