Brona ligger ved grusterrassen som avgrenser Ranems-sletta i øst. Oppe på selve grusryggen har det vært et større gravfelt, av disse er det 3 hauger igjen. Bygningsmiljøet er en blanding av bolighus, gårdsbebyggelse, skole og forsamlingshus.

Hovedbygninga på Brona er flytta 2 ganger. Det er blitt fortalt at Abel Meyer (d.1787) i sin tid fikk huset oppført som kårbolig på Halvardmo (Mælen), men at hun ikke rakk å ta det i bruk. Senere ble det flytta til Sellæg og brukt til butikk og skole. Fra Sellæg ble huset så flytta til Brona , der det foruten å være et privat bolighus også ble utleid rom til ligningskontor, kommunekasse og lensmann. Nils Vibstad (f. 1913) var med og hjalp faren Andreas, som var tømrer og stod for både rivinga på Sellæg og gjenreisinga på Brona. Han forteller: Det var tydelig at det hadde vært butikk i huset, for under taket var det fullt av kroker som varene ble hengt på. Far skreiv tall på alle bord, merket og noterte før det ble revet, og jeg måtte bunte opp etter rekkefølgen på talla. Huset ble gjenreist slik det stod på Sellæg. I deler av taket inne i stua er det hand-høvla bord. Profilerte tresøyler (pilastrer) på innvendige vegger er typiske for den empiriske byggestil (1800-1870), mens verandaer med løvsag-utskjæringer er mer typiske for sveitser-stilen (1840-1920).

Tomta er på 5 mål, og med et lite fjøs var det muligheter for noe sjølforsyning av mat i tillegg til den første huseierens jobb som lensmann. Han sønn og svigerdatter (fra Hardanger) bygde seinere også et av de første drivhus, og "innførte" nye grønnsaker, frukt- og bærtyper til Overhalla.

Opp gjennom århundret har det vært lite utskifting av både interiør og eksteriør, slik at både panel, listverk, golv og vinduer delvis er de opprinnelige. Dagens eiere har restaurert bygningene med tanke på å ivareta originale bygningsmaterialer og den gamle byggestilen. Hovedbygninga er tidligere registrert i SEFRAK.