Huset er det eldste bolighuset på sørsida av Riksvegen ved Svenningmoen. Det var bygd som dyrlegebolig, og det var dyrlegens danske kone som tegna huset. En dansk byggestil kan gjenkjennes på fasaden med et spesielt brattrøsta tak. Innvendig er rominndeling, listeverk og speildører sjeldne typer i bygda. Det var overhallninger som satte opp huset. Da dyrlegen flytta i 1918, ble huset overtatt av kausjonistene. De leide det bort til kafédrift i to omganger; først var det folk fra Ranem og seinere Anders Seem fra Grong som stod for kafédrifta. Under bygginga av Namdalsbanen overtok jernbanen huset til stasjonsmesterbolig. Da ble det gjort en del utbedringer; blant anna ble det lagt nytt taktekke av Altaskifer og kjellermuren ble innvendig forsterka med en ekstra kjellermur av bruddstein. Jernbanen hadde huset til 1936, da far til dagens eier kjøpte det. Fra den tida og fra til utpå 1960-tallet var lensmannskontoret her. Under krigen måtte familien rømme, og tyskerne overtok huset. Det måtte til omfattende oppussing før familien kunne flytte inn i huset igjen i 1946.

Huset er påbygd med en nyere tilbygg mot sør og vinduer er utskifta, men for øvrig er mye av opprinnelig fasade og interiør bevart.