Gjennom tida har flere gårder i Overhalla vært klokkergårder; på Skei, Heglum og fra 1871 på Hildrem. På Hildrem holdt også kretsskolen til i klokkergårdens lokaler. Her var det derfor tidligere faste skolelokaler enn i bygda ellers, der det fortsatt var omgangsskole.

Stillingen som klokker var kombinert med lærerjobben, og etter hvert som lærerjobben ble mer omfattende, ble det uhensiktsmessig å ha en stor gård i tillegg. I 1887 var det gjort vedtak i amtformannskapet om å skaffe midler til bygging av nye skolehus, og fra denne tida ble det reist skolebygg i flere kretser. På Hildrem ble parsellen "Fridheim" utskilt, og ny skole og klokker/lærerbolig ble bygd sammen i et vinkelbygg. Tomta var så stor at den skulle kunne gi to kufór – og det ble også bygd fjøs på eiendommen.

Da jernbanelinja for Namdaslbanen ble lagt over tomta på Fridheim i 1928, måtte bolighuset og fjøset rives. De ble da flytta til ei ny tomt like nord for skolestedet og jernbanelinja. Jernbaneanlegget hadde egne håndverkere som stod for rivinga og gjenoppbygginga. Det ble støpt nye murer både til bolighuset og fjøset, og kvaliteten på håndverket synes fortsatt i 2003. Selve skolebygninga ble ikke flytta, og den var i bruk til den nye Ranem skole på Svenningsmoen ble tatt i bruk i 1947. Skolen der var bygd før krigen – men tyskerne hadde beslaglagt lokalene. Ranem skole var en fulldelt skole, der de tidligere storskolekretsene på Hildrem og Fuglem ble samla.

Dagens eier av Fridheim klokkergård ble ansatt som klokker og styrer på Ranem skole i 1947. Avlønninga for klokkerjobben var fri bo – og driverett på klokkergården, der det alstå var jord-grunnlag og fjøsplass for to kyr. I tillegg fikk han årlig utbetalt rentene fra salgsummen på den gamle Hildremgården. Seinere ble det ordinær lønn for klokkerjobben, og familien kjøpte gården av Opplysningsvesenets Fond i 1958. Dyrkajorda som hørte til bruket har vært bortleid, og det har ikke vært dyr i fjøset i denne perioden.

Musikken har vært en sentral del av familiens liv. I mange år tok begge ektefellene tok imot musikkelever, han i fiolin og hun i pianoundervisning. Etterkommere fører tradisjonene videre som musikere i Oslo Philharmoniske orkester.