Overhalla kommune > Overhalla før og nå > Historiske fotobaser > Eldre bygninger i Overhalla > Stutjønna

Navn eiendom: Stutjønna
Reg.nr.: 293 GNR/BNR: 87/1

Registrerte bygninger:

Type bygning: Bygningsnr.: Byggeår - periode: Bruk i dag: Objektnr.:
Hytte 1942 Hytte -historielaget 1744 - 5 - 46
Fløyterdam 1964 Kulturminne-utmark 1744 - 5 - 47
Fløyterdam 1964 Kulturminne-utmark 1744 - 5 - 47
Skogastall 1940 Kulturminne-utmark 1744 - 5 - 48
Gamme Først på 1990-tallet Kulturminne-utmark 1744 - 5 - 49

Bilde 1:
Bilde 1
Bilde 2:
Bilde 2
Bilde 3:
Bilde 3
Kart:
Kartutsnitt

Bygningsmiljø/historikk:

Overhalla historielag har fra slutten av 1980-tallet hatt et prosjekt gående ved Stutjønna, der målet er å ta vare på en del bygninger fra en mangfoldig og variert utmarksbruk i kommunen.

Stutjønna ligger i Vesterå/Landego statsallmenning. Vesterå/Landego, Bangsjø nordre statsallmenning og Jamtheimen statsskog utgjør over 20 % av arealet i Overhalla kommune. Det er anslått at i disse områda har det vært mellom 50 og 60 setrer i sin tid. Tuftene etter alle setrene, så nær som én, er funnet og registrert.

Mellom Homstad/Oppdal på sørsida av Namsen og Kvam på nord-sida av Snåsavatnet har det vært ei gammel ferdselslei, og navnet Stutjønna kommer av at det her var ei stue som ble brukt til overnatting på turen. Fra Homstad til Stutjønna var det en drøy dagsmarsj. Jamtheimen var som navnet sier en plass som ble rydda og tatt i bruk av en svenske. Trolig har den gamle ferdselsleia her vært brukt til handelstrafikk, både mellom Namdalen og Innherred – og videre over til Jämtland. Mælen og martnasplassen lå rett over på andre sida av Namsen fra Homstad, der stien kom fram.

Fra ekserplassen i Overhalla ble nedlagt rundt 1850, var dette også ei vanlig brukt lei av soldater som fra da av måtte til Steinkjer på rekruttskole.

Den gamle stien som går forbi anlegget er rydda og merka på hele strekninga mellom Overhalla og Kvam. Kvam historielag har stått for arbeidet i Steinkjer kommune. Nye turstier og gangbruer er også anlagt ved Stutjønna og bygningene der nå, og det er bygd en gammeldags skigard rundt anlegget for å skjerme mot sauer og kyr som beiter i området.

Det var særlig Johannes Sellæg, formann i Overhalla historielag på den tida, som ivra for å ta vare på skogbrukshistoria, og Otto Homstad var en ivrig pådriver i arbeidet med anlegget ved Stutjønna.

Stutjønndammen, som er bygd i 1964, var det første restaureringsarbeidet som historielaget fikk i gang på slutten av 1980-tallet. Det er en såkalt lukdam, og det var Arne Brøndbo som bygde den. Han fór rundt i hele Namdalen på dambygging, og var også på Skogbruksmuseet på Elverum og bygde en dam der.

Da historielaget begynte restaureringsarbeidet var de mange dammene rundt om i bygda i ferd med å forfalle og bli borte, og ønsket var å prøve å bevare én fløyterdam for ettertida. I Vesterå-vassdraget lå de fleste dammene i statsallmenningene.

Hytta var bygd av Overhalla fjellstyre ved Grytsjøen i Bangsjø nordre statsallmenning i 1942, som utleiehytte. Den ble flytta til Stutjønna rundt 1990.

Skoga-stallen har tidligere stått i Landego statsallmenning, ved Søyns-dammen. Den skal ha vært bygd der i 1940. Det var den første bygninga som ble flytta til anlegget ved Stutjønna. Da den ble gjenreist der, ble det bygd på et tilbygg til vedskjul og redskapsbu. Dette var også vanlig på de gamle skogastuene. De kunne ha ei underbygning av furupilarer, men ofte var syllstokken lagt rett på bakken.

Samene hadde også tidligere mange gammer i Overhalla, både på sør- og nordsida av Namsen. Den siste som stod var Jakob Nursfjell si gamme i Nordfjellet. Mange gamle navn i skog- og fjellområda i kommunen er minner om samenes bruk av området. Gamma ved Stutjønna ble bygd opp etter tradisjonelle byggemåter, og alt arbeidet er gjort på dugnad av Overhalla Historielag etter anvisning av samen Ingvald Jåma.

Han var fra Høylandet, og familien hadde hatt reinen sin i Nordfjellet. Der ble det trangt om plassen, og da han var 13 år måtte de flytte til nye beiteområder. De flytta da med reinflokken gjennom Vesteråa til Fosna-halvøya. Ingvald Jåma har reist landet rundt og vært rådgiver under slike byggeprosjekter; gamma ved Stutjønna var nr. 50.

Jåma var først og fremst opptatt av at gamma skulle stå på en tørr plass med helling til alle sider, slik at det ikke skulle renne vatn inn. Fra gammelt av ble gammene bygd uten at det ble brukt spiker, og ytterkleding var never med torv ytterst. Alle materialer var fra naturen. På gamma ved Stutjønna er det brukt en del moderne bygningsmaterialer. Gammene var bygd slik at de ikke skulle råtne ned for fort, samtidig som de skulle gå tilbake til naturen og ikke vises når de ikke lenger var i bruk. Gamma ved Stutjønna har samme størrelse som var vanlig for ei stor familiegamme. Hver enkelt hadde faste plasser der de lå, og det var nøye bestemt hvor maten ble tilberedt og utstyret skulle oppbevares. Sommers tid ble det stadig lagt friskt, nytt lauv på golvet i gamma.

Tidligere registrert på eiendommen (SEFRAK) / Tiltak / Planer:

[an error occurred while processing this directive]
Type bygning: Objektnr.: Status 2002: Tiltak/planer:

Åpne skjema for feilmelding Funnet feil eller mangler? Meld fra her!

Registrert av Kirsten Joveig Gartland 16. desember 2003.