Overhalla kommune > Overhalla før og nå > Historiske fotobaser > Eldre bygninger i Overhalla > Sellæg

Navn eiendom: Sellæg
Reg.nr.: 280 GNR/BNR: 31/2

Registrerte bygninger:

Type bygning: Bygningsnr.: Byggeår - periode: Bruk i dag: Objektnr.:
Bolighus 186566645 1953 Bolighus 1744 - 4 - 43
Sommerstue 186566637 1942 Utleie 1744 - 4 - 44
Driftsbygning 186566629 1949 Driftsbygning 1744 - 4 - 45
Smie/snekkerbod 186566556 1942 Lagerplass 1744 - 4 - 46
Stabbur 186566610 1943 Lagerplass 1744 - 4 - 47
Sag 186566599 1942 Materiallager 1744 - 4 - 48

Bilde 1:
Bilde 1
Bilde 2:
Bilde 2
Bilde 3:
Bilde 3
Kart:
Kartutsnitt

Bygningsmiljø/historikk:

Navnet Sellæg kommer av det gammelnorske "selr" og "lega"; et sted der selen legger seg på land. Sellæghylla i Namsen, rett sør for gården, er kjent både på grunn av det gode laksefisket her og som et farlig elvestryk, der mange har mistet livet opp gjennom tidene. Påvirkningene fra flo og fjære i Namsenfjorden når opp hit til Sellæghylla. En mengde gravhauger i området viser at gården har hatt ei tidlig fast bosetting. Gravhaugene ligger i rekker på en brink ved Namsen og Sellæghylla – godt synlig fra det som her var fortidas viktigste ferdselsveg. Gårdstunet lå fra først av på en høyde lenger nede ved Namsen. Etter mange ras og jordfall på 1600-tallet ble bygningene flytta opp dit de er i dag. Sellæg har fra gammelt av hatt eiendommer på begge sider av Namsen. Innmarka med bebyggelse ligger på nordsida av elva, mens skog, tidligere slåtteenger og fjell er på sørsida. Der var det også setrer som hørte til gården. Fra bnr. 2 ble det i 1913 fraskilt en del uteenger og skog på sørsida, til bruket "Utheim."

Ved Sellæghylla var det ferjefrakt over elva. Der er det en plass som kalles "Krumoen," det var den siste husmannsplassen som var i drift i Overhalla. Navnet kommer fra den tida da krøttera ble samla i ei kru her, før de ble frakta med flåte over elva når de skulle til seters i fjellet på sørsida. Flere gårder på nordsida hadde setrer oppe i Vesteråa Statsalmenning. Sellæg hadde forresten en seter helt ut mot Bogna i Bangdalen.

Alle de gamle bygningene i gårdstunet gikk tapt under en brann i 1942. De første bygningene som ble reist etter brannen, var saga og smia. Dette var svært nødvendige bygninger å ha på plass, før det store arbeidet med å bygge opp et helt nytt gårdstun. Smia var delt i to rom; ett for smisted og et rom med snekkerbenk. Husa ble plassert omtrent slik de hadde stått før; i et typisk trøndersk firkanttun. Det første bolighuset som ble bygd var sommerstua, her bodde familien de første åra, mens fjøset og andre nødvendige bygninger kom opp. Ny hovedbygning ble bygd til slutt.

Fjøs, bur, smie/snekkerstue og saga har omtrent uendra fasade, med unntak av at det delvis er lagt nye tak. Hovedbygninga er under restaurering, der det legges vekt på å bevare den gamle byggestilen.

Gården har vært i familiens eie siden 1932. Drifta på gården i 2003 er kjøttproduksjon (storfe), korn, skog og salg av utmarksprodukter. Salg av laksefiske er også en del av driftsgrunnlaget. Sommerstua er nylig fullrestaurert, og den brukes til utleie for laksefiskere.

Tidligere registrert på eiendommen (SEFRAK) / Tiltak / Planer:

[an error occurred while processing this directive]
Type bygning: Objektnr.: Status 2002: Tiltak/planer:

Åpne skjema for feilmelding Funnet feil eller mangler? Meld fra her!

Registrert av Kirsten Joveig Gartland 16. desember 2003.