Skage gård ligger like vest for Skage kirke, der det har vært kirkested fra middelalderen. Sentrale gårder med rene naturnavn er antatt å være blant de eldste, og kirkene fikk gjerne navn etter gården de stod på. Under ei arkeologisk utgraving på Kjerkøkra i 1996 ble det funnet spor etter aktiviteter som strekker seg fra bronsealder og eldre jernalder til vikingetid. Den første hovedvegen gjennom Namdalen kom sørfra med ferje over Namsen til Skage gård, og gikk videre derfra ut til Vemundvik. Det var trolig årsaken til at Skage gård også ble den første postgård i de indre bygder i Namdalen.

Kaptein Henrich Christoffer Sommerschild, som hadde gården på 1700-tallet, ble av Gerhard Schøning omtalt slik i reisebeskrivelsen fra 1774: ..han fortjener at roses især for hans store genie i billedhuggerkunsten, i at gjøre slæder eller kaner, i at forferdige musikalske og mathematiske instrumeneter, i at optage landkarter og i andre sådanne ting. Sommerschild tok også inn unge bondesønner til opplæring i snekker- og smiearbeide, og i hans tid på på gården var det ekserserplass for det Overhaldske Compani av 1. Trondhjemske Nasjonale Infanteriregiment, der det fortsatt kalles Ekservollen. Først på 1900-tallet holdt Skage gård skyss-stasjon sammen med gårdene på Hunn. Det var 2 husmannsplasser under gården, og det ble leid seter i Nord-fjellet.

Bestefar til dagens eier kjøpte gården i 1918. Han solgte den til Overhalla kommune i 1920, og kjøpte den tilbake i 1927. Mens kommunen var eier ble deler av den gamle hovedbygninga fra Sommerchilds tid revet, og huset ble ellers restaurert med tanke på bruke det som gamleheim. Ny gamleheim ble bygd i 1924, på ei tomt utskilt fra gården. Hovedbygninga på gården ble fra 1922 utleid til anlegget med Nordlandsbanen. Den ble restaurert og påbygd på nytt i 1959.

Bestefar, far og onkel til dagens eier var i en periode eiere av Levanger Uldvarefabrikk. Noen av arbeiderne der kom til Skage på ferie og høyonnarbeid. Da bodde det delvis hele familier i hovedbygninga.

Den gamle sommerstua i gårdstunet ble restaurert/påbygd i 1941. Dagens eier har bygd på videre og restaurert huset til bolighus, mens den gamle hovedbygninga nå er kårhus. Stabburet har tre rom, der ene delen opprinnelig var for kårfolket, midtpartiet for gårdfolket sjøl og tredje delen var for tørking og oppbevaring av korn. I vestre ende av stabburet er det nå innredet leilighet til utleie for laksefiskere. På gården i dag produseres det kjøtt (gris, okser og ammekyr) og korn.