Lauvli ligger nord for Skage sentrum, oppe i bakken ovenfor Skagedalen. Bygningsmiljøet er et gårdstun fra først på 1900-tallet, der mange av bygningene fortsatt står. Det var besteforeldre til dagens eier som rydda og bygde gården. Farfaren var tømrer. Han var med på større bygningsarbeider som husmorskolen og den nye hovedlåna på Hunn Østre i 1902. Som betaling for arbeidet der fikk han den gamle låna, og det er deler av denne som ble gjenreist på Lauvli. Opprinnelig alder på stuelåna antas derfor å være fra 1700-tallet. Farmora var kokke for laksefiskere. Med arbeidet som inntektskilde fikk de råd til å bygge opp gårdstunet, først ut på 1930-tallet ble gårdsarbeidet heltidsbeskjeftigelse. Tømreren var opptatt av både gjenbruk og nye byggeskikker. Dessuten skulle husa tilpasses landskapet og stå støtt, helst på berg i den ellers leirholdige grunnen. Dette preger fortsatt både bygningene og gårdstunet.

Da det ble lagt alta-skifer på stuelåna på 1920-tallet, ble steinen rodd oppover fra Namsos. 2 store vinduer midt på låna er i jugend-stil med karakteristiske krysspostvinduer og smårutede rammer øverst. Store takutstikk viser at også sveitser-stilen har inspirert tømreren. Dekorasjoner på listverk og karmer innvendig viser dessuten at han har tatt med seg noen byggetradisjoner fra heimbygda Orkdal.

Redskapshus, saga, smia og revegården danner et uttun bak det egentlige gårdstunet. Det var ikke typisk i Namdalen, men vanlig på Østlandet. Hensikten var å ha en plass for maskiner og redskaper unna hovedtunet. Bekken vest for tunet er lagt gjennom en 3-400 m lang, murt stein-grøft. Gårdfolket fikk i ettertid diplom fra selskapet "Ny jord" for arbeidet som var lagt ned på Lauvli. I dag produseres melk og korn på gården.