Overhalla kommune > Overhalla før og nå > Historiske fotobaser > Eldre bygninger i Overhalla > Homstadnesset
Navn eiendom: Homstadnesset | |
Reg.nr.: 167 | GNR/BNR: 29/3 |
Registrerte bygninger:
Type bygning: | Bygningsnr.: | Byggeår - periode: | Bruk i dag: | Objektnr.: |
Stabbur | 1950-tallet | Lagerrom | 1744 - 5 - 61 | |
Redskapshus | 1950-tallet | Redskapshus | 1744 - 5 - 62 | |
Skogastu | 1953 | Jakthytte/utleie | 1744 - 5 - 63 | |
Skogastall | 1930-tallet | Lagerrom | 1744 - 5 - 64 |
Bilde 1: |
Bilde 2: |
Bilde 3: |
Kart: |
Bygningsmiljø/historikk:
Homstad gård hørte til under Fosnes kirke fram til 1723, da sagbrukseier Jørgen Bjørnør på Sævik kjøpte det "Overhaldske kirkegods" og kirkene i Fosnes prestegjeld med tilhørende jordegods. Fra 1758 ble løytnant Ole Lund eier av gården. Seinere ble han også eier av flere andre gårder i Overhalla og Fosnes; Vannebo, Sellotten, Svenning og Fosland. Lund satte opp nye gårdsbygninger på Homstad. I forbindelse med byggearbeidet fikk han i gang et sagbruk i Sagvasselva, og han engasjerte en "mestersnekker" som hadde ansvaret for byggearbeidet. Mestersnekkeren fikk seinere bøksel på en husmannsplass, som ble kalt "Snekkarmoen." Gerhard Schøning skriver etter sitt besøk på Homstad i 1774 blant anna om løytnant Lunds prisverdige tiltak for å lære opp flere bygdefolk i snekkerfaget. Trolig var det "mestersnekkeren" som stod for opplæringa. I 1795 ble gården delt i 2 bruk. Bygningene i det gamle gårdstunet ble også delt mellom de to eierne, og i 1866-67 ble noen av disse husa da flytta ned og satt opp i et nytt gårdstun på Homstadnesset. "Kjernen" i hovedbygninga som står der i dag, er den samme som løytnant Ole Lund bygde på Homstad i 1767. Huset ble mye ødelagt under storflommen i Namsen i 1982, og foreldre til dagens eier (i 2003) bygde seg da nytt bolighus på andre sida av fylkesvegen, et stykke fra gårdstunet. Det var ei tid spørsmål om riving eller restaurering av den gamle hovedbygninga, men eierne valgte å ta vare på huset. Restaureringsarbeidet er nå snart ferdig. Det er lagt vekt på å bevare på den opprinnelige formen, der blant anna valmtaket og størrelsen gjør at huset skiller seg fra typiske trønderlåner, som er vanlig på større gårder ellers i området. Innvendig er noe av det gamle listeverket bevart. Driftsbygninga fra først på 1900-tallet har fjøskasse av steinmur, i likhet med det gamle fjøset på Homstad. Fjøset har heller ikke endra utvendig form/fasade fra det ble bygd. Det er forholdsvis store utmarksområder som hører til eiendommen. På 1930-tallet ble det bygd ei skogastue ved Langvatnet, i vassdraget til Horka-elva. I 1953 ble det bygd ei ny skogastu der, og den gamle ble ombygd til stall. Begge disse husa står fortsatt. Skogastu er pussa opp og noe modernisert med blant anna ny ytterkleding, et lite tilbygg og solcellepanel. Stallen består av en tømra kasse, der det var båsrom for to hester, og et adskilt forrom. Ved inngangspartiet på bygninga er det en stallport, med avkledde rom på hver side, som ble brukt til oppbevaring av utstyr og redskaper. Utedo er i et lite tilbygg til stallen. Det var skogsdrifter, med flere hoggere og kokke, som brukte skogshusvære til først på 1960-tallet. Produksjonen på gården i dag er korn, skogsdrift og salg av laksefiske og jakt. Det er planer om å leie ut deler av hovedbygninga under laksesesongen, og skogastua ved Langvatnet blir utleid i forbindelse med jakt. |
Tidligere registrert på eiendommen (SEFRAK) / Tiltak / Planer:
Type bygning: | Objektnr.: | Status 2002: | Tiltak/planer: |
Driftsbygning | 1744 - 05 - 11 | Driftsbygning | |
Bolighus - hovedbygning | 1744 - 5 - 10 | Bolighus - under restaurering |
Funnet feil eller mangler? Meld fra her!
Registrert av Kirsten Joveig Gartland 8. januar 2004.