Namsmoen var opprinnelig en husmannsplass under Gansmo, og ble tidligere kalt Gansmonesset. Det var samen Elias Eliassen av den store Boere-slekta og kona hans, Anna, som bygde plassen her, trolig rundt slutten av 1800-tallet. Elias var ikke reindriftssame. Han og brødrene, den ene av dem var John Eliassen Boere, var kjent som ivrige og dyktige jegere, som blant anna skjøt mange bjørner. Både deres far og brødrene var dessuten svært språkmektig, og de ble ofte brukt som jaktloser for utlendinger. Elias tok også på seg forskjellige andre jobber, blant anna som reingjeter og fløyter. Han var en nevenyttig og flink håndverker, noe som vises både ved de gamle bygningene og forskjellig redskap og utstyr som finnes etter ham. Deriblant er ei melkekagge for oppbevaring av reinmelk som finnes i museumssamlinga på Haugum Mølle.

Under kjøkkenet i stua er det en liten støpt kjeller. I murveggen er det laget et eget lite rom for saft- og vinflasker. I eldhuset er det også ei gruve, som Elias sjøl murte opp. Stabburet er gjenreist av materialer fra et eldre bur som stod lenger oppe i bygda. Det ble revet og fløytt utover Namsen. Bolighuset er også gjenreist av et eldre bygg.

Anna og Elias hadde ingen barn. De bodde på Namsmoen til høsten 1937, da de flytta til gammelheimen på Skage. Bruket ble solgt på auksjon i 1938, og familien som da overtok var de siste som har bodd her fast. Det vesle bolighuset har byslag, et lite kjøkken med loft-trapp og ei lita stue med stueinngang mot sør. På loftet er det to rom. Her bodde familien som med foreldre og barn telte 9 personer. Sommers tid bodde familien av og til i det vesle eldhuset – som ellers ble brukt til baking og klevask. Mannen starta Skage skytterskivefabrikk, som fortsatt drives videre av en av sønnene.

Det gamle fjøset er revet. Bygningene er malt og holdt i stand, og et lite utedo er bygd i seinere tid. På stabburet og stua var det opprinnelig torvtak, og på eldhuset var det trespon. Det er lagt nytt taktekke på bygningene seinere. Ellers står husa akkurat som de har gjort fra de ble bygd.

Husa på Namso er små, men svært solid og forseggjort. Under vedlikeholdsarbeid som er gjort i seinere tid, er det lagt vekt på å bruke mest mulig av opprinnelige bygningsmaterialer, og ellers kopier av det originale. Bislaget ved kjøkkeninngangen har derfor fått nytt taktekke av treshingel og ytterkleding med perlestaff-panel.