Mange gravhauger i området ved Ristad og Gansmo forteller at det har vært gårdsbosetting her fra jernalderen. Domkirka i Trondheim eide i katolsk tid to gårder i Overhalla, det var Ristad og Barlia. Fram til 1721 var Ristad ett bruk. Siden ble det først delt i to, så tre bruk, og fra 1754 ble det utstedt bøkselsbrev på bnr. 4. Som i Barlia lå gårdsbygningene til alle fire bruka lenge samla i et klyngetun (i området der bnr. 1 ligger i dag). Gårdstuna til de øvrige bruka ble seinere flytta og bygd på nytt. Det var oldeforeldre til dagens eier (i 2003) som fra 1919 bygde opp det nye tunet på bnr. 4. Ute på reinkanten like sør for tunet er det en stor gravhaug. Der var det tidligere gravd ut og murt inn en steinkjeller, som ble brukt til oppbevaring av potet.

Hovedbygninga er bygd opp av to eldre tømra stuelåner. De er bygd sammen med et mellomrom av reisverk. Den gamle låven og deler av tømrakassen inne i fjøset er også flytta fra det gamle tunet, og trolig har det samme skjedd med stabburet.

Sommerfjøset ble brukt mens gårdstuna lå samla, og er den bygninga som har stått lengst på samme plassen. Båsene er bevart; det var plass til en fire-fem melkekyr og noen ungdyr. Kyrne ble bundet med en kjetting (besa) som ble tatt ut gjennom hull i sommerfjøsveggen og festa på utsiden.

Eldhuset ble brukt til flatbrødbaking og møssmørkoking, og på vinters tid ble det brukt til oppbevaring.

Gården har vært i slektas eie fra først på 1800-tallet. Drifta i dag er kjøtt, korn og melk. Driftsbygninga er stadig utbygd, og det siste tilbygget er et løsdriftsfjøs med melkestall.