Kommunevåpen og visjon
Virksomhetsplan og
rapporter Hunn skole - : Page 1

Du er her: Overhalla kommune > Virksomhetsplaner > > Hunn skole

Innhold:

Del 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

Del 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN

DEL 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN

2.1 Lokalsamfunn

MÅLSETTING
 Elevene skal i samarbeid med andre i lokalsamfunnet få kunnskap om Overhalla sin historie.
De skal oppleve kunst og kultur i skolen.

Elevene skal aktivt bruke naturen og lære å bli natur- og miljøbevisste.
Driften av skolen skal være mest mulig miljøvennlig.

Tertialrapport 1

Tertialrapport 2
 Vi har i høst gjennomført skogdag, som er en aldersblandet utedag med startpunkt på Leddmyra. Det er et poeng at elevene igjen må bli bedre kjent på tvers av klassene, og en slik aktivitetsdag med elevgrupper sammensatt fra alle klassetrinn bidrar godt til det.
Vi har fått tilbakemelding om at foreldre og andre ønsker å få komme og se inne i den nye skolen. Vi har en plan om å kunne invitere til internasjonal dag. Dette er planlagt gjennomført 9. november.

Det tverrfaglige temaet «Bærekraftig utvikling» skal ligge som en rød trå gjennom opplæringa. Dette skal både prege undervisningen og praksisen til skolen. Elevene skal oppleve at opplæringa i miljøbevissthet ligger som en verdi i det vi gjør, blant annet i faste rutiner.
Skolen er en del av den kulturelle skolesekken (DKS). Med dette får skolen besøk av en rekke ulike kunst og kulturproduksjoner. Her oppleves både musikk, billedkunst og dans. Gjennom ordningen er det også et, for og etterarbeid, som bidrar til en økt kulturopplevelse.

Årsrapport
 Vi har også i høst gjennomført skogdag, som er en aktivitetsorientert utedag med startpunkt på Leddmyra. Her er klassene aldersblandet, noe som skaper et sterkt samhold på tvers av trinn. Internasjonal dag ble gjennomfør som planlagt. Skolen fylte gymsalen med foresatte, besteforeldre og øvrig familie samt andre publikummere fra nærmiljøet. Denne dagen ble en god suksess.
Skolene har ved flere anledninger hatt et utstrakt samarbeid med lokale foreninger som blant annet skage sogn sanitetsforening. Foreningen har bidratt som kursholdere for håndarbeidsteknikk, samt servert lunsj ved flere anledninger.
Det var også en del lokale aktører tilknyttet arrangementet «internasjonal dag», hvor flere bidro med ulike matretter.
Skolen er en del av den kulturelle skolesekken (DKS). Med dette får skolen besøk av en rekke ulike kunst og kulturproduksjoner. Her oppleves både musikk, billedkunst og dans.
Innenfor miljødimensjonen, er temaet bærekraft et sentralt fokus i fagfornyelsen. I dette ligger det også en ambisjon i at skolens elever skal ta del i daglige miljøbevisste valg. Skolen legger med dett til rette for at den daglige drifta skal preges miljøbevisste holdninger og verdier.

2.2 Elevene

MÅLSETTING
 Elevene skal trives og oppleve en mobbefri skole
Elevene skal være aktive deltakere i skolens demokratiske prosesser
Skolen skal gjennomføre et aktivt samarbeid med foresatte.

Tertialrapport 1
 Når det gjelder mobbing, viser tallene på Elevundersøkelsen og indeksen som rapporteres til Skoleporten at det går i riktig retning. På m-trinn følges elevundersøkelsen opp med spekterundersøkelsen, og vi mener vi har god oversikt over elevmiljøet der.

Vi har pr nå 1 9A-sak, denne har vi nettopp fått inn. Vi har utarbeidet aktivitetsplan og har god dialog med foreldre. Vi er i ferd med, og har igangsatt tiltak. Skolen har tett og godt samarbeid med andre instanser, noe som er til god hjelp for å finne de bakenforliggende årsakene og de riktige tiltakene.

Felles rutiner for klasseledelse og systematisk samarbeidslæring er en del av utviklingsarbeidet på skolen. Vi erfarer at det å bruke læringsvenner på alle trinn er et godt redskap for å gi elevene systematisk opplæring og trening i sosial kompetanse og samarbeidsferdigheter.

Elevrådsarbeidet er igjen oppe og går. Vi etterstreber å ha ett møte hver mnd. Her er klasse og skolemiljø en del av agendaen og elevrådsrepresentantene har med seg oppdrag inn til klassene. Dette er med på å forebygge tenker vi.

Vi er fremdeles ikke god nok på å la elevene ha innflytelse på hvordan det faglige arbeidet skal legges opp. Men med økende fokus på tverrfaglighet håper vi at elevene i stør grad kan få innvirkning på sine egne læringsmetoder. Elevene er mer involvert og har bedre elevmedvirkning på arbeidet med det sosiale miljøet i klassene.

Gjennom intensivering av læringsvenn-modellen ser vi at tallen på mobbing går ned.

Vi har gjennomført møter i rådsorgan, men dette har skjedd på teams. Vi vil gjennomføre møte med FAU ila våren.

Tertialrapport 2
 Skolen har fått et flott uteområde. Eleven har et stort område å leke på, samt varierte aktiviteter. Dette gir mulighet til at alle elever kan være aktive innenfor noe de selv liker, og at elevene kan spre seg godt over hele område.
Det jobbes godt med læringsmiljøet, og vi har et fokus på å samhandle godt med heimen. Vi jobber også internt i kollegiet for å kunne bruke Opplæringslovens kapittel 9A til å observere, kartlegge og sette inn tiltak. I dette ligger det mye kvalitetsarbeid som inkluderer hele profesjonsfelleskapet.

Elevrådet er konstituert med tillitselever fra 4.-7. trinn. Gjennom arbeidet i elevrådet, blir klassene også engasjert i klasseråd, da det er saker som bestilles drøftet fra elevrådsmøtet. Så snart navnene på alle foreldrekontaktene er meldt inn, vil FAU bli innkalt til konstitueringsmøte, og valg til SU og SMU vil bli foretatt.

Årsrapport
 På elevundersøkelsen er det ingen som rapporterer om mobbing. Nasjonalt rapporteres det altså om ca 13% mobbing på skolen, mens det på Hunn er 0%. Det er dog en del 9a saker på skolen. Dette ser vi egentlig på som positivt, da innslagspunktet for å arbeide med et barns læringsmiljø er lavere enn definisjonen mobbing. Kanskje evner vi å «fange opp» eventuelle saker før det oppleves som mobbing.
Hovedindikatorene innenfor læringsmiljø som avviker mest fra nasjonalt nivå er «støtte hjemmefra» og «faglig utfordring». Dette tar skolen til etterretning, samt at funnene er presentert for FAU.
FAU er løpende involvert i de store prosessene skolen har igangsatt. Skolen er førende for et innovativt samarbeid i forkant av skoleåret 24/25, hvor foresatte til førskolebarna er involvert i et prosjekt for å styrke skole-hjem samarbeidet. I dette prosjektet ønsker skolen å starte samarbeidet med foresatte tidlig, samt presentere «laget rund barnet» tidlig.
Elevrådet har vært aktivt med i en rekke oppgaver i skolen. Elevrådet har også bistått skolen aktivt i ROS-analyser av det nye uteområdet, samt hatt innspill til hvilke soner skolen skal ha ekstra fokus på.

2.3 Medarbeidere

MÅLSETTING
 Skolen skal oppfylle kompetansekravet innen 2025, og ha god kompetanse innenfor alle fagområder.
De ansatte skal trives på arbeidsplassen og føle at de er deltakende i videre utvikling av skolen.

Tertialrapport 1
 Regjeringsskiftet har gjort at målet om å oppfylle kompetansekravet ikke lenger står seg. Men vi etterstreber å ha bred kompetanse blant personalet og de vi ansetter til høsten. Det viser seg at mange nyutdannede med lektorutdannelse har ganske smal utdanning, i strid med hva staten etterspør. Allikevel ser vi at vi til slutt favner bredt når vi teller opp og tenker at vi er godt dekt opp til høsten.

Timeplanfestede samarbeidsmøter mellom lærere og assistenter gir godt samarbeid om vanskelige utfordringer. Vi har månedlige driftsmøter mellom teknisk etat og skolens ledelse, og det er også månedlige møter ifm. utbyggingen av skolen.

Det pedagogiske utviklingsarbeidet har også i denne perioden vært utfordrende pga. at vi tidlig på året ikke har kunnet samle personalet til fellesmøter, men brukt Teamsmøter og diskusjoner/arbeidsoppgaver som gjennomføres i mindre grupper. I februar hadde vi vårt første fellesmøte siden i høst. Da har slikt utviklingsarbeid stått høyt på agendaen.


Skolen har nå færre langtidssykemeldte enn situasjonen har vært de siste årene, men det fraværet vi har viser seg å være problematisk å dekke opp med kvalifiserte vikarer. Det har til tider vært

Tertialrapport 2
 Kompetanse
Interessen for å ta videreutdanning er stor på Hunn, og dette skoleåret har vi en lærer med på den statlige utdanningsordningen i Norsk for minoritetsspråklige. Assisterende rektor har fullfører Rektorutdanningen høsten 2023.

Trivsel og utvikling
Skolen har tett samarbeid med psykologspesialist Trygve Børve, noe som gir oss svært god veiledning og kompetanseheving rundt utfordrende elevbehov. Vi hadde Trygve som gjesteforeleser på en av høstens planleggingsdager.
I de nye lokalene er det valgt å ha ett lærerarbeidsrom for hvert klassetrinn, det er derfor viktig å skape felles møteplasser. Ledelsen har også flyttet kontorlokaler til 2. etg, slik at vi blir nærmere hverandre i hverdagen. Ny og stor gymsal har også gitt nye muligheter, så nå har de ansatte tilbud om styrketrening og volleyballtrening etter arbeidstid.

Sykefravær
Sykefraværet har vært høyt gjennom hele året, men har i høst hatt en nedadgående trend. I august og september har sykefraværet vært betydelig lavere enn snittet for skolen og kommunen. Langtidsfraværet følges opp på en god måte, og vi har en god dialog med de ansatte, slik at tilbakeføringen skjer på en god måte. Vi har bemannet skolen godt, laget gode avtaler med vikarer, slik at kvaliteten opprettholdes på best mulig måte ved fravær.

Årsrapport
 Skolen har jobbet aktivt i profesjonsfelleskapet, og jobber utviklingsorientert med kvalitetsutvikling systematisk. Skolens lærerprofesjonsfelleskap har bred og variert kompetanse. Med en reduksjon på 6 stillinger fra 21/22 til 24/25, samt et økt behov for kompetanse innenfor arbeid med minoritetselever, vil det være utfordrende å bemanne det mer komplekse bildet skolen har i dag. Ny opplæringslov har også lagt noen føringer for hvordan skolen skal vurdere behov for «personlig assistanse» og formalkompetanse i individuell opplæring (tidligere spesped).
Skolen vil kommende skoleår ha store utfordringer med å fylle behovet for særskilt norskopplæring (SNO), da skolen ikke har rom for å ansette språkassistenter uten en nedbemanning av lærerressurser. Innenfor SNO har elevene rett på norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Dette krever en sammensatt kompetanse, hvor vi i dag har kompetent lærerressurs, men mangler språkkyndige ansatte med de aktuelle språkene elevene har.
I en lokal medarbeiderundersøkelse svarer de ansatte at de trives godt på arbeidsplassen, og at de har en meningsfull arbeidshverdag. Dette bekreftes også i medarbeidersamtaler. Det er fagarbeidere/assistenter som melder om en mer krevende hverdag, hvor utfordrende arbeidsoppgaver tilknyttet en rekke psykiske og fysiske behov elevene har, utfordrer både kompetanse og arbeidsmengde. Det er gitt tilbud om intern kompetanseutvikling, samt fagutvikling med lokale miljøterapeuter. Dette gir en god mulighet for intern og målrettet utvikling.

2.4 Økonomi

MÅLSETTING
 Skolen skal holde budsjettrammen
Skolen skal få best mulig læring ut av tildelte ressurser

1. Ledere skal bidra aktivt med kunnskap om enheten i budsjettplanlegging.

2. Ledere skal ha nødvendig kompetanse for god økonomistyring.

3. Ha ryddig og effektiv fakturabehandling.

Tertialrapport 1
 Prognosene viser at vi skal klare å holde oss innenfor årets budsjettrammer. Ved utgangen av april er budsjett og regnskap i balanse, både på skole og SFO. Vi har noe vakanse i stillinger fordi det er vanskelig å finne kvalifiserte vikarer for langtidssykmeldte.

Tertialrapport 2
 Prognosene viser at vi vil holde budsjett ved årets slutt.
Det er flere ansatte som er i, eller skal gå ut i, fødselspermisjon. Det er også en ansatt på statlig videreutdanning. Dette gjør at vi må ansette over ramma, men med refusjoner gå i balanse.
Vi har også gitt et skoletilbud til en elev fra en annen kommune. Dette tiltaket har vært finansiert av kommunen eleven var bosatt i. Denne avtalen ble avsluttet kort tid etter skolestart. Her har skolen en del ansatte-forpliktelser som er langsiktige, men som ikke lengre har ekstern finansiering. Dette utfordrer budsjettet. Men med godt samarbeid med OBUS har vi begrenset merkostnaden, da de overtok noen av stillingene, grunnet vakanse på egen skole, samt «velkomsttilbud».

Årsrapport
 Regnskapet viser et lite overskudd. Det ble en del endringer, da vi ikke lengre mottok refusjon fra gjesteelev, samt merkostnader tilknyttet feil ansiennitetsutregning på en ansatt. Vi er med dette fornøyd med å kunne ha et regnskap tilnærmet balanse med de uforutsette hendelsene som har kommet.