Kommunevåpen og visjon
Virksomhetsplan og
rapporter Hjemmetjenester 2016 : Page 1

Du er her: Overhalla kommune > Virksomhetsplaner > 2016 > Hjemmetjenester

Innhold:

Del 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

Del 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN


DEL 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

 1.1 ADMINISTRATIV ORGANISERING OVERHALLA KOMMUNE

Organisasjonskart Overhalla kommune

Kommunen er organisert i to hovednivåer: rådmannsfunksjonen og tjenesteenheter.

I tillegg deltar Overhalla kommune i det flere interkommunale samarbeid.

Det legges vekt på best mulig samhandling mellom rådmannsfunksjonen, stabs-/støttefunksjonene og de enkelte tjenesteenhetene. 

Rådmannsfunksjonen

Rådmannsfunksjonen består av rådmannen og rådmannens sentrale støttepersoner vist i organisasjonsskissen ovenfor.

Stedfortreder for rådmannen rullerer annethvert år mellom de to fagsjefene. Fagsjef helse/sosial er stedfortreder 2020.

På vegne av rådmannen forestår de to fagsjefene den løpende tjenestefaglige oppfølgingen av enhetene innenfor sine respektive områder og personalansvaret for de respektive enhetslederne.
Fagsjefer, personalsjef og økonomisjef ivaretar for øvrig ulike sektorovergripende utviklingsoppgaver etter avtale med rådmannen.

Personalsjefen er ledelsens representant i forhold til oppfølging av miljøarbeidet.

Fagsjef helse/sosial ivaretar rollen som beredskapskoordinator.

Rådmannsfunksjonen (rådmannsteamet) har møter hver 14. dag, samt etter behov.

Rådmannsfunksjonen har ledersamling med enhetslederne ca hver tredje måned.

Her kan du lese mer om organiseringen av Overhalla kommune...

1.2. HOVEDMÅL OG DELMÅL I KOMMUNEPLANEN

 

Hovedmål

Delmål

Lokalsamfunn

1.       Overhalla preges av etableringslyst og spennende arbeidsplasser hvor samarbeid og utvikling vektlegges.

 1.1. Kommunen er en god tilrettelegger og utviklingspartner for bedrifter, etablerere, lag og organisasjoner og enkeltpersoner i lokalmiljøet.

            1.2. Overhalla har en infrastruktur og arealer som legger godt til rette for næringsutvikling og bosetting.

2.      I Overhalla skaper man stadig begeistring, tilhørighet og mangfold.

            2.1. Det skapes verdifulle opplevelser for både lokalbefolkning og tilreisende.

            2.2. Innbyggerne har kunnskap om og er stolte av Overhallas historie.

            2.3. Kommunen er en sentral informasjonsformidler og kontaktskaper mellom ulike aktører i Overhalla-samfunnet.

            2.4. Overhalla er et romslig og inkluderende samfunn.

3.      Flotte natur­ressurser og nærmiljø utnyttes med høy miljøbevissthet.

            3.1. Innbyggerne har god kunnskap om og glede av naturen gjennom aktiv bruk og god tilgjengelighet.

            3.2. Naturressursene gir grunnlag for betydelig sysselsetting og verdiskaping.

            3.3. Inngrepsfrie områder og naturens produksjonsevne og artsrikdom bevares for framtiden.

            3.4. I Overhalla skapes det lite avfall og avfallet utnyttes som ressurs.

            3.5. I Overhalla er det lavt energiforbruk og høy grad av fornybare energikilder.

           3.6. I Overhalla er det lave klimautslipp og høy grad av CO2-binding.

4.      Overhallingene preges av  god folkehelse.

            4.1. I Overhalla er det stor grad av fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.

            4.2. Overhallingene har et sunt kosthold og en sunn livsstil.

            4.3. Overhallingene har gode sosiale nettverk og møteplasser. 

Brukere

5.      Barn og unge er glade for å få utvikle seg i Overhalla.

            5.1. Barn og unge får gode opplevelser gjennom et bredt kultur– og aktivitetstilbud.

            5.2. Barn og unge har lærelyst og utvikler sine evner og talenter i et variert og stimulerende læringsmiljø.

            5.3. Barn og unge opplever å få påvirke sin egen læringssituasjon og foretar bevisste verdi- og veivalg.

            5.4. Alle barn og unge føler seg betydningsfulle i en trygg, inkluderende og mobbefri hverdag.

6.      Godt fornøyde brukere av kommunale tjenester.

            6.1. Brukerne opplever kommunen som en imøtekommende og løsningsfokusert medspiller.

            6.2. Innbyggerne er godt informert om tilbud og rettigheter.

            6.3. Kommunens tjenestetilbud har god tilgjengelighet, tilpasning og kvalitet i forhold til brukernes behov.

Medarbeidere

7.      Kommunen har kompetente medarbeidere som har arbeidsglede og utviklingslyst.

            7.1. Ansatte møter hverandre og brukerne med godt humør, respekt og løsningsfokus, og spiller hverandre gode.

            7.2. Ansatte får bruke og utvikle sine evner og talenter.

            7.3. Ansatte opplever å ha medinnflytelse og medansvar for å utvikle egen arbeidssituasjon og kompetanse.

            7.4. Ansatte utviser en høy etisk standard og er gode forbilder for barn og unge.

Økonomi

8.      Overhalla kommune har god økonomi­styring, effektiv ressursbruk og omstillingsevne.

            8.1. Kommunen får mye tjenester ut av tilgjengelige ressurser og har fortløpende kontroll med ressursbruken.

            8.2. Kommunen tar høyde for uventede svingninger i økonomien.

1.3. VISJON OG VERDIGRUNNLAG

Kommunens visjon: - Positiv, frisk og framsynt

Positiv
Slik skal vi møte omverdenen og våre medmennesker. Vi er imøtekommende, en god medspiller, løsningsfokusert…

Frisk
Vi skal stå for sunn livsstil, fysisk aktivitet og trivselsskapende tiltak, høy miljøbevissthet og være en aktiv samfunnsaktør som bidrar til å skape begeistring

Framsynt
Vi skal ha fokus på å utvikle oss, våre tjenester og lokalsamfunnet slik at vi møter framtida på en god måte.


DEL 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN

2.1.1 Miljøriktig drift

MÅLSETTING
Hjemmetjenestens ansatte har fokus på miljø i tråd med de kravene som stilles som miljøfyrtårn

Tiltak
God logistikk for å hindre unødig kjøring
Kjører El bil

Måling
Antall km kjørt
Drivstoff forbruk

Tertialrapport 1
Tjenesten har kjørt 35341 km første tertial. 928,52 l drivstoff.
Med el-bil bruk gir dette ett totalt drivstoff forbruk på 0,26 l per mil

Tertialrapport 2
Tjenesten sålangt kjørt 71276, 1376 l drivstoff. 0,19 l per mil i gjennomsnittlig drivstoff forbruk.

Årsrapport
Tjenesten har kjørt 108705 km med tjenestebiler, av disse 35263 med diesel og 73442 km med EL. Forbrukt 2415 l drivstoff, gjsnitt forbruk 0,22 l per mil. Tjenesten har en del bruk av privatbil, hjemmehjelperne kjører om lag 10 000 km per år. (9973 km i 2016)

2.1.2 Folkehelse og Friskliv

MÅLSETTING
Hjemmetjenesten i Overhalla bidrar til at brukere av tjenestene gies muligheter til god folkehelse

Tiltak
Samarbeid med frivillighet ang aktivitetstilbud
Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Måling

Tertialrapport 1
Forsøker å opprette samarbeid med frivillighetssentralene og røde kors ang besøk/ turvenner
Ansatte har fokus på hverdagslivets aktiviteter og brukers ressurser for å opprettholde god helse

Tertialrapport 2
Har kommet igang med turvenner og besøksvenner fra Røde Kors. Ansatte har fokus på hverdagslivets aktiviteter og brukers ressurser for å opprettholde god helse

Årsrapport
Har kommet igang med turvenner og besøksvenner fra Røde Kors. Ansatte har fokus på hverdagslivets aktiviteter og brukers ressurser for å opprettholde god helse.
Dagtilbud for hjemmeboende demente er flyttet til frivillighetssentralen i Overhalla.

2.2.2 Faglig kvalitet og gode pasientforløp

MÅLSETTING
Hjemmetjenesten har individuelt tilpassede tjenester som oppfyller kvalitetskravene i gjeldende lover og forskrifter.

Hjemmetjenesten har gode pasientforløp, der pasient mottar riktig hjelp, til riktig tid til riktig sted

Tiltak
Individuell tilpasning av tjenester
IPLOS kartlegging

Måling
IPLOS rapporter
Brukerundersøkelser
Tjenesterapport

Tertialrapport 1
Jobber med å utvikle nytt kartleggingssystem, helhetlig helsetjeneste
Jobbes med endring av dokumentasjonssystem og dokumentasjonspraksis ut fra dokumentasjonsprosjektet

Tjeneste gitt hjspl:
Januar 196 t 3019 oppdrag
Februar 204 t per uke 2865 oppdrag
Mars 215 t per uke 3034 oppdrag
April 215,5 t per uke- 3191 oppdrag

Hjemmehjelp:
Januar 101 t per uke- 260 oppdrag
Februar 102,5 t per uke- 268 oppdrag
Mars 106 t per uke- 301 oppdrag.
April 102 t tjeneste per uke, 268 oppdrag.

Pleietyngde ut fra IPLOS viser fordeling på brukere:
43 stk med noe avgrenset bistandsbehov
46 stk med stort bistandsbehov
21 stk med omfattende bistandsbehov.

Tertialrapport 2
Jobber med å utvikle nytt kartleggingssystem, helhetlig helsetjeneste
Jobbes med endring av dokumentasjonssystem og dokumentasjonspraksis ut fra dokumentasjonsprosjektet.

Pleietyngde ut fra IPLOS viser fordeling på brukere:
45 stk med avgrenset bistandsbehov
50 stk med stort bistandsbehov
20 stk med omfattende bistandsbehov
6 stk uoppgitt bistandsbehov

Tjeneste gitt hjspl:
mai 233 t per uke- 3434 oppdrag
juni: 208 t per uke- 3295 oppdrag
Juli: 206 t per uke- 3182 oppdrag
August: 225 t per uke- 3413 oppdrag

Hjemmehjelp:
mai: 97 t per uke- 289 oppdrag
juni: 94 t per uke- 231 oppdrag
juli: pp t per uke- 255 oppdrag
august: 111 t per uke- 286 oppdrag

Pleietyngde:

Årsrapport
Jobber med å utvikle nytt kartleggingssystem, helhetlig helsetjeneste
Jobbes med endring av dokumentasjonssystem og dokumentasjonspraksis ut fra dokumentasjonsprosjektet. Primærteam og primærsykepleier skal følge opp færre pasienter, og sikre at den enkelte pas får tilstrekkelig og korrekt tjeneste.

Tildeling av tjenester:
Hjemmesykepleie:
totalt 37595 besøk/ oppdrag, gjsnitt 3133 besøk i mnd. som utgjør omlag 101 besøk per dag. Gj snitt utført 210 t per uke med hjspl.
Mnd variasjon på mellom 92 og 107 pasienter.

Hjemmehjelp:
3041 oppdrag i 2016- tilsvarer 253 per mnd.
Gjsnitt 92 brukere av hjemmehjelp per mnd
Gj snitt 96 t per uke.

Pleietyngde ut fra IPLOS viser fordeling på brukere per 31.12.2016:
64 stk med avgrenset bistandsbehov (herav noen brukere fra psyk tjenesten)
57 stk med stort bistandsbehov
17 stk med omfattende bistandsbehov

Demensteamet har foretatt 14 nye utredninger av demens, og 8 2. gangsutredninger. 9 av disse under videre oppfølging fra demensteamet.


2.2.3 Brukermedvirkning

MÅLSETTING
Innbyggerne får lett tilgang til informasjon om kommunale tjenester
Brukere i tjenesten har påvirkning på sine tjenester

Tiltak
God informasjon på kommunens nettsider
Forebyggende hjemmebesøk 75
Kartlegging av tjenestebehov i samråd med bruker

Måling
brukerundersøkelse

Tertialrapport 1
Oppstart forebyggende hjemmebesøk 75 i vår.
Brukerundersøkelse gjennomføres høst 2016

Tertialrapport 2
90 stk over 75 skal ha tilbud om forebyggende hjemmebesøk 2016. 45 er gjennomført, 15 har takket nei. 35 besøk gjenstår siste tertial.
Brukerundersøkelse gjennomføres høst 2016

Årsrapport
75 stk forebyggende hjemmebesøk er gjennomført i 2016. 25 har takket nei. 18 besøk er overflyttet til 2017.
Brukerundersøkelse gjennomføres høst 2016- svarprosent på 48%
Man ser at spørreskjema er en utfordring for enkelte brukere.

Resultat for brukeren: 5,0 (landssnitt 5,2)
Brukermedvirkning: 4,4 (landssnitt 4,4)
Respektfull behandling: 4,3 (landssnitt 4,3- stort trekk på at legitimasjon ikke ble forevist av nye ansatte)
Tilgjengelighet: 4,8 (landssnitt 4,8)
Informasjon: 5,0 ( landssnitt 4,9)
Helhetsvurdering: 4,8 ( Landssnitt 5,0)

2.3.1 Arbeidsmiljø

MÅLSETTING
Hjemmetjenesten har ansatte som opplever trivsel og arbeidsglede. Tjenesten har ansatte med stort løsningsfokus

Tiltak
oppfølging i forhold til IA avtalen
Nærværsledelse
Trivselstiltak

Måling
Sykefravær

Tertialrapport 1
Sykefravær: Jan 10,4% feb 14,0% mars 9,6%. Høyere sykefravær 1 kvartal enn vanlig grunnet en del planlagte operative inngrep hos flere ansatte.
Møter med NAV og oppfølgingssamtaler etter IA avtale.

Tertialrapport 2
Sykefravær: April 7,0%, mai 10,3% og juni 9,8%. Møter med NAV og oppfølgingssamtaler etter IA avtale.


Årsrapport
Sykefravær: Jan 10,6% feb 14,0% mars 10,1,April 6,8,0%, mai 10,3% og juni 9,5%. juli 8,7, aug 9,5, sep 12,7, okt 14,2, nov 13 og des 14,9
Gjennomsnitt for 2016: 11,19 %

Jevnt over høyt sykefravær, men det er fravær som er avklart og ansatte har kommet tilbake i jobb. Ulike opr, bruddskader mm rår man ikke over.

2.3.2 Kompetanse

MÅLSETTING
Hjemmetjenesten har kompetente og oppdaterte medarbeidere

Tiltak
Kurs
E-læringskurs
Fagdag
Refleksjon

Måling
Antall e-læringskurs gjennomført
Andre kurs

Tertialrapport 1
Fagdag med fokus på dokumentasjon planlegges i oktober 2016.
72 gjennomførte e-læringskurs i ulike tema første tertial. 1 vært på kurs innen hverdagsrehabilitering, 2 stk deltatt på kurs innen demens og alderspsykiatri.

Tertialrapport 2
To stk på kurs innen demensutredning, to stk på kurs innen lindrende og palliativ pleie. Planlegging av fagdager innen dokumentasjon oktober og november.

Årsrapport
Fagdag med fokus på dokumentasjon gjennomført i oktober for alle ansatte i hjspl.
152 gjennomførte e-læringskurs i ulike tema.
1 vært på kurs innen hverdagsrehabilitering, 2 stk deltatt på kurs innen demens og alderspsykiatri.To stk på kurs innen demensutredning, to stk på kurs innen lindrende og palliativ pleie.
En videreutdanning innen hverdagsrehabilitering oppstartet høst 2016.

2.3.3 Organisering og ledelse

MÅLSETTING
Har en tydelig og strukturert organisering i tjenesten, gjennom bruk av gode verktøy for planlegging og oppfølging.

Tiltak
Årsturnusplanlegging
Årshjul for økonomi
virksomhetsplan

Måling
Medarbeiderundersøkelser
Regnskap

Tertialrapport 1
Årsplanlegging høst 2015 gir en bedre struktur for tjenesten i forhold til aktiviteter i tjenesteområdet. Hverdagsrehabilitering er lagt i turnus, og medfører at vi ikke har hatt ekstra innleie for denne jobben, men at arbeidslister og arbeidsoppgaver er tilpasset daglig drift. Samme med pårørendetilbud til demente og demensteam.

Tertialrapport 2
Årsplanlegging høst 2015 gir en bedre struktur for tjenesten i forhold til aktiviteter i tjenesteområdet. Hverdagsrehabilitering er lagt i turnus, og medfører at vi ikke har hatt ekstra innleie for denne jobben, men at arbeidslister og arbeidsoppgaver er tilpasset daglig drift. Samme med pårørendetilbud til demente og demensteam.

Årsrapport
Årsplanlegging høst 2015 gav en bedre struktur for tjenesten i 2016 i forhold til aktiviteter i tjenesteområdet. Hverdagsrehabilitering er lagt i turnus, og medfører at vi ikke har hatt ekstra innleie for denne jobben, men at arbeidslister og arbeidsoppgaver er tilpasset daglig drift. Samme med pårørendetilbud til demente og demensteam.

2.4.1 Økonomistyring

MÅLSETTING
Hjemmetjenesten har god kontroll på ressursbruk i forhold til budsjett og økonomiplan

Tiltak
Mnd kontroll av regnskap opp mot budsjett
Tærtialrapportering- gjennomgang med økonomi

Måling
Regnskapsrapporter

Tertialrapport 1
1. tertial viser en prognostisk besparelse i forhold til fastlønn på omlag 200 000. Har hatt vakanse som er ansatt fra juni 2016. Andre budsjettposter ser totalt ut til å være i balanse.

Tertialrapport 2
Prognostisk besparelse på ca 500 000, om ingen uforutsette hendelser oppstår. Tilskudd for drift av dagsenter, vakanse først på året og redusert innleie ved sykefravær gir samlet en besparelse.

Årsrapport
Årsregnskap viser en besparelse på 575 000.
Tilskudd for drift av dagsenter, vakanser, redusert innleie ved sykefravær og mindre sosiale utgifter gir samlet denne besparelse.

2.5.1 Endringsprosesser og prosjekter

MÅLSETTING
Hjemmetjenesten jobber kontinuerlig for å bedre kvalitet og tjenestetilbud til innbyggerne i Overhalla kommune

Tiltak:
Hverdagsrehabilitering som tjeneste
Innføring av primærteam

Måling:
Antall brukere med hverdagsrehabilitering
Tidsbruk på hverdagsrehabilitering/ reduksjon av time

Tertialrapport 1
Hverdagsrehabilitering er godt etablert. 11 brukere har vært deltagere av tjenesten hverdagsrehabilitering 1. tertial.
Jobbes med å få på plass rutiner for innføring av primærteam, som skal vidra til bedre oppfølging av den enkelte bruker.

Tertialrapport 2
Hverdagsrehabilitering er godt etablert. 13 brukere har vært deltagere av tjenesten hverdagsrehabilitering 2. tertial.
Jobbes videre med å få på plass rutiner for innføring av primærteam, som skal vidra til bedre oppfølging av den enkelte bruker.

Pilot prosjekt med Nord universitet ang nettbrettkommunikasjon mellom kreftsykepleier og kreftpasienter, oppstart september.

Årsrapport
Hverdagsrehabilitering er godt etablert. 18 brukere har vært deltagere av tjenesten hverdagsrehabilitering i 2016.
Jobbes videre med å få på plass rutiner for innføring av primærteam, som skal vidra til bedre oppfølging av den enkelte bruker.

Pilot prosjekt med Nord universitet ang nettbrettkommunikasjon mellom kreftsykepleier og kreftpasienter, oppstart september. Dette prosjektet videreføres i 2017 med kontakt mellom kommune og sykehus.

Coranto