Kommunevåpen og visjon
Virksomhetsplan og
rapporter Skage barnehage 2015 : Page 1

Du er her: Overhalla kommune > Virksomhetsplaner > 2015 > Skage barnehage

Innhold:

Del 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

Del 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN


DEL 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

 1.1 ADMINISTRATIV ORGANISERING OVERHALLA KOMMUNE

Organisasjonskart Overhalla kommune

Kommunen er organisert i to hovednivåer: rådmannsfunksjonen og tjenesteenheter.

I tillegg deltar Overhalla kommune i det flere interkommunale samarbeid.

Det legges vekt på best mulig samhandling mellom rådmannsfunksjonen, stabs-/støttefunksjonene og de enkelte tjenesteenhetene. 

Rådmannsfunksjonen

Rådmannsfunksjonen består av rådmannen og rådmannens sentrale støttepersoner vist i organisasjonsskissen ovenfor.

Stedfortreder for rådmannen rullerer annethvert år mellom de to fagsjefene. Fagsjef helse/sosial er stedfortreder 2020.

På vegne av rådmannen forestår de to fagsjefene den løpende tjenestefaglige oppfølgingen av enhetene innenfor sine respektive områder og personalansvaret for de respektive enhetslederne.
Fagsjefer, personalsjef og økonomisjef ivaretar for øvrig ulike sektorovergripende utviklingsoppgaver etter avtale med rådmannen.

Personalsjefen er ledelsens representant i forhold til oppfølging av miljøarbeidet.

Fagsjef helse/sosial ivaretar rollen som beredskapskoordinator.

Rådmannsfunksjonen (rådmannsteamet) har møter hver 14. dag, samt etter behov.

Rådmannsfunksjonen har ledersamling med enhetslederne ca hver tredje måned.

Her kan du lese mer om organiseringen av Overhalla kommune...

1.2. HOVEDMÅL OG DELMÅL I KOMMUNEPLANEN

 

Hovedmål

Delmål

Lokalsamfunn

1.       Overhalla preges av etableringslyst og spennende arbeidsplasser hvor samarbeid og utvikling vektlegges.

 1.1. Kommunen er en god tilrettelegger og utviklingspartner for bedrifter, etablerere, lag og organisasjoner og enkeltpersoner i lokalmiljøet.

            1.2. Overhalla har en infrastruktur og arealer som legger godt til rette for næringsutvikling og bosetting.

2.      I Overhalla skaper man stadig begeistring, tilhørighet og mangfold.

            2.1. Det skapes verdifulle opplevelser for både lokalbefolkning og tilreisende.

            2.2. Innbyggerne har kunnskap om og er stolte av Overhallas historie.

            2.3. Kommunen er en sentral informasjonsformidler og kontaktskaper mellom ulike aktører i Overhalla-samfunnet.

            2.4. Overhalla er et romslig og inkluderende samfunn.

3.      Flotte natur­ressurser og nærmiljø utnyttes med høy miljøbevissthet.

            3.1. Innbyggerne har god kunnskap om og glede av naturen gjennom aktiv bruk og god tilgjengelighet.

            3.2. Naturressursene gir grunnlag for betydelig sysselsetting og verdiskaping.

            3.3. Inngrepsfrie områder og naturens produksjonsevne og artsrikdom bevares for framtiden.

            3.4. I Overhalla skapes det lite avfall og avfallet utnyttes som ressurs.

            3.5. I Overhalla er det lavt energiforbruk og høy grad av fornybare energikilder.

           3.6. I Overhalla er det lave klimautslipp og høy grad av CO2-binding.

4.      Overhallingene preges av  god folkehelse.

            4.1. I Overhalla er det stor grad av fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.

            4.2. Overhallingene har et sunt kosthold og en sunn livsstil.

            4.3. Overhallingene har gode sosiale nettverk og møteplasser. 

Brukere

5.      Barn og unge er glade for å få utvikle seg i Overhalla.

            5.1. Barn og unge får gode opplevelser gjennom et bredt kultur– og aktivitetstilbud.

            5.2. Barn og unge har lærelyst og utvikler sine evner og talenter i et variert og stimulerende læringsmiljø.

            5.3. Barn og unge opplever å få påvirke sin egen læringssituasjon og foretar bevisste verdi- og veivalg.

            5.4. Alle barn og unge føler seg betydningsfulle i en trygg, inkluderende og mobbefri hverdag.

6.      Godt fornøyde brukere av kommunale tjenester.

            6.1. Brukerne opplever kommunen som en imøtekommende og løsningsfokusert medspiller.

            6.2. Innbyggerne er godt informert om tilbud og rettigheter.

            6.3. Kommunens tjenestetilbud har god tilgjengelighet, tilpasning og kvalitet i forhold til brukernes behov.

Medarbeidere

7.      Kommunen har kompetente medarbeidere som har arbeidsglede og utviklingslyst.

            7.1. Ansatte møter hverandre og brukerne med godt humør, respekt og løsningsfokus, og spiller hverandre gode.

            7.2. Ansatte får bruke og utvikle sine evner og talenter.

            7.3. Ansatte opplever å ha medinnflytelse og medansvar for å utvikle egen arbeidssituasjon og kompetanse.

            7.4. Ansatte utviser en høy etisk standard og er gode forbilder for barn og unge.

Økonomi

8.      Overhalla kommune har god økonomi­styring, effektiv ressursbruk og omstillingsevne.

            8.1. Kommunen får mye tjenester ut av tilgjengelige ressurser og har fortløpende kontroll med ressursbruken.

            8.2. Kommunen tar høyde for uventede svingninger i økonomien.

1.3. VISJON OG VERDIGRUNNLAG

Kommunens visjon: - Positiv, frisk og framsynt

Positiv
Slik skal vi møte omverdenen og våre medmennesker. Vi er imøtekommende, en god medspiller, løsningsfokusert…

Frisk
Vi skal stå for sunn livsstil, fysisk aktivitet og trivselsskapende tiltak, høy miljøbevissthet og være en aktiv samfunnsaktør som bidrar til å skape begeistring

Framsynt
Vi skal ha fokus på å utvikle oss, våre tjenester og lokalsamfunnet slik at vi møter framtida på en god måte.


DEL 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN

2.1.1 Miljøriktig drift

MÅLSETTING
Barnehagen skal resertifiseres som Miljøfyrtårn i løpet av høsten.
Ungene involveres i miljøarbeidet.
Foreldre informeres om barnehagens miljøsatsing.
Vi har fokus på god folkehelse, gjennom tilrettelegging av fysisk aktivitet for alle aldersgrupper.

Resertifisering gjennomføres.
Miljøarbeidet innarbeides i planer.
Ungene skal være i daglig fysisk aktivitet gjennom turer og aktiviteter.
Få til et samarbeid med MNA vedrørende sortering av avfall.

Tertialrapport 1
I forbindelse med friluftslivets år, har barnehagen satt ut turposter som blir mål for turene i løpet av våren. Det er lagt opp til noen lengre turer, hvor også foreldrene kan ta med ungene på fritida. Det blir premiering av alle på sommerfesten.
I planene for skolestarterne, er miljøarbeid satt på dagsorden. Holdninger spiller her en viktig rolle. De deltar aktivt i rydding/søppelplukking i barnehagens nærmiljø. De har i løpet av våren planlagt et besøk på MNA, for å se på hva som skjer med søplet som samles inn.

Tertialrapport 2
Barnehagen blir resertifisert som miljøfyrtårn i løpet av oktober. Det gjenstår bare noen små endringer. De eldste barna har hatt fokus på miljøarbeid i høst, med blant annet sporløs ferdsel i naturen. De har i tillegg ordnet sorteringssystem for avfall (Solvoll). For å bedre informasjon til foreldre, har vi fra september gitt ut "miljønytt". Dette er et månedlig skriv til foreldre, med informasjon om barnehagens miljøarbeid. I tillegg har vi med månedens miljøtips til foreldre.

Årsrapport
Vi besto resertifiseringa!
Ungene har vært involvert i arbeidet gjennom året - spesielt skolestartergruppa.
Det har blitt lagt godt til rette for fysisk aktivitet i alle aldersgrupper. Turposter i nærområdet ble brukt både av barnehagen og foreldre. Gode tilbakemeldinger fra enkelte foreldre om tiltaket.

2.2.1 Faglig utvikling

MÅLSETTING
Få på plass en oppdatert kompetanseplan for barnehagene.
Sikre at det jobbes med utgangspunkt i rammeplanens fagplaner og barnehagens årsplan.

Det gjennomføres datakurs for ansatte.

Vi jobber med problemløsning gjennom samarbeid (PGS).

Avdelingene utarbeider månedlige planer med utgangspunkt i årsplanen.

Tertialrapport 1
Flere ansatte gjennomfører nå datakurs.
Hele personalgruppa har fått opplæring (av PPT) i metoden PGS (problemløsning gjennom samarbeid).
Kompetanseplanen for barnehagene skal være ferdig i løpet av sommeren.

Tertialrapport 2
Veldig positive tilbakemeldinger på datakurs.
Hele personalgruppa har vært med i utarbeidelsen av årets årsplan.
Det planlegges kursdag for hele personalgruppa (planleggingsdag) i november, med fokus på hvordan vi jobber med å gi alle unger en god språklig utvikling. Tre assistenter har deltatt på kurs i trafikkopplæring.

Årsrapport
Mange har gjennom året deltatt på datakurs. Gode tilbakemeldinger på disse kursene.
Vi har ennå ikke greid å få på plass en kompetanseplan, men det er satt av to dager i mars hvor styrere og Dagfinn skal jobbe intensivt med planen.

2.3.1 God arena for læring og utvikling

MÅLSETTING
Få til gode gruppesammensetninger (stort sprik i gruppa påvirker læringsmiljøet).
Godt språkmiljø:
Vi fortsetter arbeidet med å skape en god kultur for kommunikasjon og samspill.

Gi ungene sosial kompetanse:
Voksne er gode veiledere og forbilder.

Gi ungene gode motoriske ferdigheter:

Ungene får utvikle sine kreative ferdigheter:


Vi tenker gode gruppesammensetninger i forbindelse med opptak til nytt barnehageår.

Voksne retter oppmerksomheten mot sin egen samhandling med barnet.
Ansatte skaper språklig engasjement.

Bruke nærmiljøet til ukentlige turer hele året.

Gi ungene erfaring i ulike estetiske virkemidler

Tertialrapport 1
Ved opptak til nytt barnehageår har vi nå samlet alle skolestarterne i en gruppe. Vi opplever at foreldrene er veldig fornøyd med dette. Det gjør at det ikke blir så stort sprik i de andre gruppene (3- og 4åringene blir i lag). Vi tror at dette vil bidra til et bedre læringsmiljø, både for skolestarterne og de andre gruppene.

Alle avdelinger jobber med "å by barnet opp til dans", som er en systematisk dokumentasjon av barnehagens innsats over tid når det gjelder språklig engasjement. Her legges vekt på den voksnes ansvar for at alle barn viser språklig interesse og hva som umiddelbart kan gjøres for å styrke denne interessen.

Tertialrapport 2
Vi opplever en forbedring i læringsmiljøet, ved overgang til mer alderslike grupper. Spriket i utvikling er ikke så stort og det blir dermed enklere å lage opplegg ut fra ungenes ståsted. Gode erfaringer så langt, med å ha alle skolestarterne samlet på en avdeling.

Årsrapport
Det har vært en positiv erfaring å samle skolestarterne i en gruppe. Det har gjort det enklere å skape et godt læringsmiljø for 3- og 4-åringene.

Det har vært veldig bra for arbeidet med språkutvikling å ha en kunnskapsrik spesialpedagog knyttet til barnehagen. Hun deler av sin kunnskap på området.

2.4.1 God økonomistyring

MÅLSETTING
Opprettholde gode rutiner som kan hjelpe oss å holde budsjettrammene.

Økonomirapportering flere ganger i året.
Vikarbruken vurderes kontinuerlig.

Tertialrapport 1
Når det gjelder lønn, ser det ut til at vi får et avvik på ca 135000 på årsbasis. Arbeidsgiveravgift og KLP utgjør merforbruket.
Vi får et avvik i foreldrebetaling på ca 100000. Dette skyldes feilbudsjettering. Det ble budsjettert med nye satser fra 1.januar, mens de trådte i kraft 1.mai. Det ble heller ikke tatt høyde for oppsigelser/endringer i plasser. Til sammen utgjør dette ca 70000.
Vi vil fra 15.august opprette ny avdeling på Solvoll. Dette vil medføre økning i foreldrebetalingen. Dette er ikke medregnet her.

Tertialrapport 2
Det ser ut som vi får et totalt avvik på 678000. Dette skyldes i hovedsak ekstra lønnsutgifter til avdeling Solvoll. I tillegg skyldes det overskridelser på sykevikar/annen vikar og avvik når det gjelder arbeidsgivers andel pensjon (127000). Jeg har søkt NAV om refusjon av arbeidsgiveravgift for 3 ansatte. Har ikke fått svar på dette enda, men her kan det være noe å hente.
Fra i høst har vi hatt en utvidelse av ansatte på 4,2 stillinger. Dette påvirker også vikarbudsjett og overtid. Flere ansatte har blant annet hatt velferdspermisjoner for å følge barn i oppstart i barnehage. Det er ikke mulig for alle avdelinger å gjennomføre avdelingsmøter på dagtid. Dette medfører utgifter til overtidstillegg. Ansatte på Solvoll må jobbe overtid på søndager ved utleie av lokalene i helger.
Vi får overført lønnsmidler for øking av stillinger i forbindelse med ny avdeling på Solvoll. Har ikke fått klarhet i størrelsen på beløpet enda. Det er i tillegg forventet overføringer til inventar og utstyr på Solvoll. Vi har også hatt ekstra utgifter til forbruksmateriell og telekostnader (i tillegg til overtid som nevnt tidligere).
Vi har en pluss i foreldrebetalingen på 125000 på grunn av økning i antall barn. Dette tallet kunne vært enda større (ca 70000). Som nevnt i forrige rapport ble det budsjettert med økt foreldrebetaling fra 1.januar, mens dette ikke ble gjennomført før 1.mai.
På grunn av usikkerhet i overføringer, er det vanskelig å si eksakt hvor vi lander når det gjelder avvik.
Vi prøver å redusere utgifter der det er mulig. Det skal være mulig å få til en reduksjon i kursutgifter, leker og læremidler på til sammen ca 25000. Sykefraværet er veldig stort. Vi prøver å redusere vikarbruken der det er mulig. Men vi må drive forsvarlig. Slitasjen er stor på de som blir igjen, når så mange er syke.

Årsrapport

3.2.1 Godt arbeidsmiljø

MÅLSETTING
-Få til en god omstilling for hele personalgruppa over i ny barnehage
-Vi forholder oss til de bestemmelser som gjøres

Vi bruker personalmøter til involvering av personalgruppa i planlegging av ny barnehage

Tertialrapport 1
Vi har hatt en god prosess med involvering av alle når det gjelder planlegging av ny barnehage. Hele personalgruppa deltok på studietur til Trondheim, med besøk på Aastahagen barnehage. Har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette.

Tertialrapport 2
Vi har fortsatt arbeidet med involvering av ansatte i planlegginga av ny barnehage. Har lagt vekt på å dele nødvendig informasjon.
Planlegger et personalmøte i oktober med Kari Engen fra bedriftshelsetjenesten, hvor fokus blir på endringsarbeid.

Årsrapport
Vi har så langt hatt en god prosess i planlegginga av ny barnehage. Men mye gjenstår før vi er i mål. Opplever en del bekymringer for det nye. Dette skal vi ta tak i og jobbe videre med.

3.2.2 Samarbeid med andre instanser

MÅLSETTING
Utvikle samarbeidet med PPT. Få til veiledning gjennom året i PGS (problemløsning gjennom samarbeid).
Få på plass et samarbeid med barnevernet, både i forhold til enkeltsaker og møter i tverrfaglig kontaktutvalg.

PPT veileder personalet på avdelinger med store utfordringer.
PPT veileder hele personalgruppa på personalmøter.
Gjennomføre møte i tverrfaglig kontaktutvalg.

Tertialrapport 1
PPT (ved leder Åse Kristiansen) har gjennomført 3 samlinger med hele personalgruppa, hvor vi har fått innblikk i metoden PGS (problemløsing gjennom samarbeid). Dette har vært lærerikt for alle. En avdeling har prøvd ut metoden i praksis. Det går blant annet ut på at ungene involveres i arbeidet med å finne løsning på problemene.

Tertialrapport 2
Vi har fått på plass samarbeidstid med PPT. Det er satt av 2,5 timer en dag i måneden for hver barnehage. Oppstart i oktober.
Vi har ikke klart å få til forbedringsrutiner i samarbeidet med barnevernet.
Det er planlagt møte i tverrfaglig kontaktutvalg i januar.

Årsrapport
Vi har gjennom året hatt et godt samarbeid med PPT. Arbeidet med PGS (problemløsning gjennom samarbeid, har gitt oss økt kunnskap om hvordan vi jobber med blant annet utfordrende adferd. Voksnes holdninger til barn som sliter, er avgjørende. Det er forskjell på å fokusere på at et barn ER vanskelig, i forholdt til å se at barnet HAR det vanskelig.

3.2.3 Samarmeid med nærmiljøet

MÅLSETTING
-Utvikle et godt samarbeid med skolen, med vekt på vennskap og musikk.

-Få til et samarbeid med flyktningene på Skage

Sørge for at samarbeidsrutinene med skolen gjennomføres.
Utveksle tiltak mot mobbing.
Arrangere felles konserter med grupper fra skolen.

Tertialrapport 1
Det har vært et godt samarbeid med skolen i forhold til unger som starter på skolen til høsten. Det gjelder både utveksling av informasjon og felles turer. Lærere har vært på besøk i barnehagen og ungene skal ha flere dager på skolen, hvor det legges opp til aktiviteter både inne og ute.

Vi har ikke kommet i gang med samarbeid med flyktninger på Skage.

Tertialrapport 2
Avdelinga på Solvoll samarbeider tett med skolen. Skolens uteområder brukes ukentlig. Gymsalen brukes også en dag i uka. Skolens rektor deltok på avdelingas foreldremøte og orienterte om opplegg i forkant av skolestart.

Årsrapport
Skolestartergruppa har hatt et godt samarbeid med skolen. De har deltatt på flere arrangement i skolens regi og brukt skolens uteareal ukentlig. Det er knyttet vennskap på tvers av alder.
Det var spesielt hyggelig å bli invitert til skolens julebord for elevene i lavvoen. Veldig trivelig!
Vi har så langt ikke greid å få til et samarbeid med flyktningene på Skage, men det er fortsatt muligheter.