Kommunevåpen og visjon
Virksomhetsplan og
rapporter Sykeheimen 2014 : Page 1

Du er her: Overhalla kommune > Virksomhetsplaner > 2014 > Sykeheimen

Innhold:

Del 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

Del 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN

DEL 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

 1.1 ADMINISTRATIV ORGANISERING OVERHALLA KOMMUNE

Organisasjonskart Overhalla kommune

Kommunen er organisert i to hovednivåer: rådmannsfunksjonen og tjenesteenheter.

I tillegg deltar Overhalla kommune i det flere interkommunale samarbeid.

Det legges vekt på best mulig samhandling mellom rådmannsfunksjonen, stabs-/støttefunksjonene og de enkelte tjenesteenhetene. 

Rådmannsfunksjonen

Rådmannsfunksjonen består av rådmannen og rådmannens sentrale støttepersoner vist i organisasjonsskissen ovenfor.

Stedfortreder for rådmannen rullerer annethvert år mellom de to fagsjefene. Fagsjef helse/sosial er stedfortreder 2020.

På vegne av rådmannen forestår de to fagsjefene den løpende tjenestefaglige oppfølgingen av enhetene innenfor sine respektive områder og personalansvaret for de respektive enhetslederne.
Fagsjefer, personalsjef og økonomisjef ivaretar for øvrig ulike sektorovergripende utviklingsoppgaver etter avtale med rådmannen.

Personalsjefen er ledelsens representant i forhold til oppfølging av miljøarbeidet.

Fagsjef helse/sosial ivaretar rollen som beredskapskoordinator.

Rådmannsfunksjonen (rådmannsteamet) har møter hver 14. dag, samt etter behov.

Rådmannsfunksjonen har ledersamling med enhetslederne ca hver tredje måned.

Her kan du lese mer om organiseringen av Overhalla kommune...

1.2. HOVEDMÅL OG DELMÅL I KOMMUNEPLANEN

 

Hovedmål

Delmål

Lokalsamfunn

1.       Overhalla preges av etableringslyst og spennende arbeidsplasser hvor samarbeid og utvikling vektlegges.

 1.1. Kommunen er en god tilrettelegger og utviklingspartner for bedrifter, etablerere, lag og organisasjoner og enkeltpersoner i lokalmiljøet.

            1.2. Overhalla har en infrastruktur og arealer som legger godt til rette for næringsutvikling og bosetting.

2.      I Overhalla skaper man stadig begeistring, tilhørighet og mangfold.

            2.1. Det skapes verdifulle opplevelser for både lokalbefolkning og tilreisende.

            2.2. Innbyggerne har kunnskap om og er stolte av Overhallas historie.

            2.3. Kommunen er en sentral informasjonsformidler og kontaktskaper mellom ulike aktører i Overhalla-samfunnet.

            2.4. Overhalla er et romslig og inkluderende samfunn.

3.      Flotte natur­ressurser og nærmiljø utnyttes med høy miljøbevissthet.

            3.1. Innbyggerne har god kunnskap om og glede av naturen gjennom aktiv bruk og god tilgjengelighet.

            3.2. Naturressursene gir grunnlag for betydelig sysselsetting og verdiskaping.

            3.3. Inngrepsfrie områder og naturens produksjonsevne og artsrikdom bevares for framtiden.

            3.4. I Overhalla skapes det lite avfall og avfallet utnyttes som ressurs.

            3.5. I Overhalla er det lavt energiforbruk og høy grad av fornybare energikilder.

           3.6. I Overhalla er det lave klimautslipp og høy grad av CO2-binding.

4.      Overhallingene preges av  god folkehelse.

            4.1. I Overhalla er det stor grad av fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.

            4.2. Overhallingene har et sunt kosthold og en sunn livsstil.

            4.3. Overhallingene har gode sosiale nettverk og møteplasser. 

Brukere

5.      Barn og unge er glade for å få utvikle seg i Overhalla.

            5.1. Barn og unge får gode opplevelser gjennom et bredt kultur– og aktivitetstilbud.

            5.2. Barn og unge har lærelyst og utvikler sine evner og talenter i et variert og stimulerende læringsmiljø.

            5.3. Barn og unge opplever å få påvirke sin egen læringssituasjon og foretar bevisste verdi- og veivalg.

            5.4. Alle barn og unge føler seg betydningsfulle i en trygg, inkluderende og mobbefri hverdag.

6.      Godt fornøyde brukere av kommunale tjenester.

            6.1. Brukerne opplever kommunen som en imøtekommende og løsningsfokusert medspiller.

            6.2. Innbyggerne er godt informert om tilbud og rettigheter.

            6.3. Kommunens tjenestetilbud har god tilgjengelighet, tilpasning og kvalitet i forhold til brukernes behov.

Medarbeidere

7.      Kommunen har kompetente medarbeidere som har arbeidsglede og utviklingslyst.

            7.1. Ansatte møter hverandre og brukerne med godt humør, respekt og løsningsfokus, og spiller hverandre gode.

            7.2. Ansatte får bruke og utvikle sine evner og talenter.

            7.3. Ansatte opplever å ha medinnflytelse og medansvar for å utvikle egen arbeidssituasjon og kompetanse.

            7.4. Ansatte utviser en høy etisk standard og er gode forbilder for barn og unge.

Økonomi

8.      Overhalla kommune har god økonomi­styring, effektiv ressursbruk og omstillingsevne.

            8.1. Kommunen får mye tjenester ut av tilgjengelige ressurser og har fortløpende kontroll med ressursbruken.

            8.2. Kommunen tar høyde for uventede svingninger i økonomien.

1.3. VISJON OG VERDIGRUNNLAG

Kommunens visjon: - Positiv, frisk og framsynt

Positiv
Slik skal vi møte omverdenen og våre medmennesker. Vi er imøtekommende, en god medspiller, løsningsfokusert…

Frisk
Vi skal stå for sunn livsstil, fysisk aktivitet og trivselsskapende tiltak, høy miljøbevissthet og være en aktiv samfunnsaktør som bidrar til å skape begeistring

Framsynt
Vi skal ha fokus på å utvikle oss, våre tjenester og lokalsamfunnet slik at vi møter framtida på en god måte.

DEL 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN

2.1.1. MILJØRIKTIG DRIFT

MÅLSETTING
 Resertifisering miljøfyrtårn 2014

Gjennomgang av innkjøp- velger miljømerkede/miljøvennlig utstyr

MÅLING
Sertifisert
Antall produkter som har miljømerking
Bevissthet på bruken av engangsutstyr
Bevissthet på å redusere strømforbruket

Tertialrapport 1

Tertialrapport 2

Årsrapport
 Overhalla sykeheim ble re sertifisert miljøfyrtårn høsten 2014
Det arbeides iht. mål for Miljøfyrtårn. spes. vedr. avfall og miljømerkede produkter. Ønske om at avfallsmålinger er i tråd med krav fra Miljøfyrtårn.
15 miljømerkede produkter
Energiforbruk: Et forbruk på 281kWh pr.m2 mot 292 kWh pr m2 i 2013.

2.1.2 FOLKEHELSE

MÅLSETTING
 Pasientene ved Overhalla sykeheim skal ha en hverdag som
bidrar til god folkehelse

Arbeidsgruppe som fortsetter å jobber med ernæringsutfordringer blant eldre
Bruke kartleggingsverktøy for vurdering av ernæringsstatus
Brukere i risikogruppene kontrollveier 1.pr mnd. Aktivt dagsenter.
◦Involvere pårørende inn i pasientenes hverdag.
◦Jobbe aktivt opp mot sykeheimens venner.
◦jobbe med fallforebygging

Tertialrapport 1
 Jobber kontinuerlig med ernæring.

Tertialrapport 2
 Arbeidsgruppen som jobber med ernæringsutfordringer blant eldre har ikke fungert i sommer, men vi bruker fortsatt kartleggingverktøy når vi vurderer ernæringsstatusen til våre pasienter, og oppretter tiltak dersom det trengs.
Vi har ikke vært flink til å innvolvere pårørende inn i pasientens hverdag. Dette er et av kriteriene når vi skal starte opp med livsglede for eldre.
Sykeheimensvenner har vi et godt samarbeide med. Dagsentret arrangert overraskelses bursdag da en av de ivrigste blant sykeheimens venner feiret "runddag."

Årsrapport
 Årsrapport
Det er jobbet godt med ernæring. Alle pasienter som kommer inn blir ernæringskartlagt og tiltak blir evt. iverksatt ut fra resultatet. Risikogrupper blir kontrollveid 1.pr.mnd.
Fallforebygging er tema på personalmøter/gruppemøter. Det er veldig vanskelig å forhindre fall. Vi prøver å utelukke at det er medisinske grunner for gjentatte fall og å forebygge fall.Vi har fortsatt det gode samarbeide med Sykeheimens venner. De kommer når det skal være noe ekstra på sykeheimen og det er ofte. Grautfest, adventsfest, skeibladkakebaking, påskeaktiviteter, kaffestund på nyttårsaften. De er også knyttet opp mot livsglede for eldre.

2.2.1 GODE PASIENTFORLØP

MÅLSETTING
 Godt samarbeid med andre enheter og institusjoner om felles brukere

Tverrfaglige møter.
God kartlegging av tjenestebehovet ved innleggelse i akuttpost
Brukers behov vurderes opp mot tiltak, omfang av tjeneste.

Tertialrapport 1
 Ukentlig fagledermøte med Helse og familie og Hjemmetjenesten. Samarbeidet med hjemmetjenesten om pasienter som trenger et høyere omsorgsnivå er godt.
Sykeheimen har ingen ventelister, og vi har ikke hatt overliggere på sykhuset.Det er et godt samarbeide med Sykehuset Namsos

Tertialrapport 2
 Vi har fortsatt det gode tverrfaglige samarbeide internt i kommunen og eksternt med Sykehuset Namsos, Sykehuset Levanger, St.Olav og Namdal Rehabilitering.

Årsrapport
 Vi fortsetter det gode samarbeide vi har med spesialhelsetjenesten/hjemmetjenesten/ fysio/ergoterapitjenesten og kjøkkentjenesten.
Oppstart e.meldinger mellom sykehus og kommunehelsetjeneste fra 26.05- bidrar til bedre kommunikasjon og planlegging av pasientforløp.
Beleggsprosenten på sykeheimen var 95%.Ved Akutt avd. var beleggsprosenten 76,7%.
KØD(kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold):
47 innlagt akuttavdeling (KØD)
37% innlagt fra legevakt
59% innlagt fra fastlege/tilsynslege

10% redusert sykehusinnleggelse( sammenlignet innleggelser i perioden 2010-2013 med innleggelsestall fra 2014).

Alder: 30% 67-79 år
45 % 80-89 år
71 % utskrives til hjemmet,
17 % blir innlagt i sykehus.
Sykdommen forventes håndtert i løpet av 3 døgn. Trenger pasienten videre oppfølging blir han overført til korttidsopphold i samme avdeling.

2.2.2 FAGLIG KVALITET

MÅLSETTING
 Sykeheimen har individuelt tilpassede tjenester som oppfyller kvalitetskravene i gjeldenede lover og forskrifter

KVALITETSSYSTEM
AVVIK I FORHOLD TIL EGNE KVALITETSSTANDARDER

Tertialrapport 1
 Sendt to avvik i forhold til samarbeidsavtale/tjenesteavtale 5.4 "Utskriving av pasient fra spesialisthelsetjenesten til kommunens helse- og omsorgstjeneste."
Avvik i forhold til kvalitetstandardene.
Totalt 32 avvik, derav 23 med liten alvorlighetsgrad, 8 middels alvorlighetsgrad og 1 med stor alvorlighetsgrad .
23 avvik på fall. 14 avvik på feilmedisinering,avvik med lav alvorlighetsgrad, der medisin er utdelt for sent ut fra medisinordinering, men likevell grunnlag for å endre praksis slik at dette unngåes.
Avvikene tas opp med den som har hatt avviket og på neste gruppemøte blandt øvrige ansatte.

Tertialrapport 2
 Ingen avvik i forhold til samarbeidsavtalene i 2.tertial.
Avvik i forhold til kvalitetstandardene.
Totalt 42 avvik, derav 34 med liten alvorlighetsgrad, 6 middels alvorlighetsgrad og 2 med stor alvorlighetsgrad .
13 avvik på fall. 16 avvik på feilmedisinering, 13 avvik med lav alvorlighetsgrad,2 med middels alvorlighetsgrad og 1 med stor alvorlighetsgrad. Dette er grunnlag for å endre praksis slik at dette unngåes.
Avvikene tas opp med den som har hatt avviket, og de blir gjennomgått på neste gruppemøte blandt øvrige ansatte. Dette skal brukes i en læresituasjon og refleksjon på hvordan vi kan forbedre oss.

Årsrapport
 Gjennomført e-læringskurs i laboratoriemedisin, medisinopplæring, taushetsplikt.
2 avvik i forhold til samarbeidsavtalen.
1 pasient kunnet vi ikke ta imot ved forespørsel fra sykehuset, da det var fullt på sykeheimen. Vi fikk da et forelegg på kr. 4255.
Avvik:
Totalt 148 avvik.
Derav 104 med liten alvorlighetsgrad, 36 middels alvorlig og 8 med alvorlig alvorlighetsgrad.
37 avvik gikk på mangel på personell.
37avvik gikk på menneskelig svikt.
74 avvik gikk på annet og uforutsette hendelser.
Avvikene er tatt opp med de som fikk avviket. Det arbeides kontinuerlig med kvalitetssikring og dokumentasjon. Alle avvik er behandlet og lukket iht. gjeldende rutiner.

2.2.3 BRUKERMEDVIRKNING

MÅLSETTING
 Tjenestetilbudet er individuelt tilpasset.
Alle pasienter og pårørende skal føle at de blir tatt på alvor.

Innkomstsamtale med avklaring av behov og datasamling av personlige opplysninger. God pleieplan godkjent av pasient/pårørende og personalet. Gjennomgang av brukeundersøkelse desember 2012 med ansatte og pårørendeBRUKERUNDERSØKELSE

Tertialrapport 1
 Fortsetter med innkomstsamtaler med pasient og pårørende. Har begynt å forberede til prosessen med å bli sertifisert som Livsgledesykehjem, da kreves de mer samarbeide pasient/pårørende/sykeheim og forhåpentligvis mer brukermedvirkning.

Tertialrapport 2
 Det blir gjennomført brukerundersøkelse i oktober/november.

Årsrapport
 Gjennomført brukerundersøkelse 2014.
Svarprosenten hos pasientene var 80% Veldig bra skår fra pasientene, snittet totalt 5,8 av 6 oppnåelig.
Svarprosent blant pårørende var 38%,og med en skår total på 4,6.
Vi hadde pårørendemøte i november der vi oppfordret pårørende til å svare på spørreundersøkelsen.
Gjennom innføring av livsgledesykeheim satser vi på å få et bedre samarbeide med pårørende.

2.3.1 ARBEIDSMILJØ

MÅLSETTING
 1.Det skapes og vedlikeholdes et godt arbeidsmiljø for alle ansatte.
2.Nyansatte føler at de blir godt mottatt og ivaretatt
3.Følge opp sykmeldte

TILTAK

      • Tidlig kontakt mellom leder og arbeidstaker
      • Tilrettelegging av arbeidssituasjon der det er mulig.
      • Oppfølging jfr. IA-avtalen med vekt på tidligst mulig kontakt mellom leder
      • Fortsatt ha fokus på forflytning
      • Sosiale treff.
      • Motivere til egentrening ved sponsing av treningsavgift.
      • Jevnlige møter med NAV og arbeidslivssentret.
      • Aktiv bruk av bedriftshelsetjenesten.

    • MÅLING

  • MÅLING

    • SYKEFRAVÆR
    • MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

Tertialrapport 1
 Har fortsatt fokus på nærværet blant ansatte. Mange ansatte er med på aktiv Overhalla.
Sykefraværet i januar 11,3, februar 10,3, mars 9,6, april7,1.

Tertialrapport 2
 Sykefraværet januar-august var 8,3%.
Lederne i pleie og omsorg arrangerte blåtur i juni, dette er veldig populært blandt ansatt.
Mang av de ansatte har fortsatt med felles aktivitetsturer etter at aksjonen aktiv Overhalla ble avsluttet.

Årsrapport
 Alle ansatte har gjennomgått 3 timers oppfriskningskurs i forflytning. Ferievikarer og nyansatte får opplæring før de starter å jobbe.
Er gjennom året jobbet frem gode trivselstiltak, som fagdag, blåtur og julebord.
Avsatt tid til refleksjon ukentlig .
Medarbeiderundersøkelse gjennomført høsten 2013.Ny undersøkelse 2015
Gjennomført medarbeidersamtale med 28% av de ansatte. Det optimale er 50%.
Sykefraværet i 2014 var 7,9%

2.3.2 KOMPETANSE

MÅLSETTING
 1. Alle stillinger skal besettes av medarbeidere med minimum kkompetanse i henhold til kompetansekrav eller kompetanseplan
2. Alle ansatte får anledining til å bruke og utvikle sin kompetanse, evner og talenter.
3. Alle ansatte opplever å ha medinnflytelse og medansvar for å utvikle egen arbeidssituasjon og kompetanse.
4. Alle ansatte utviser etisk høy standard i sitt arbeide

TILTAK

      • Oppdatert og aktiv kompetanseplan.
      • Bruke kompetansekartleggingen.
      • Oppfordre ansatte til relevant videreutdanning.

    MÅLING

    • ANDEL FAGUTDANNET
    • ANDEL HØYSKOLEUTDANNET
    • ANTALL UT I UTDANNING

Tertialrapport 1
 Enhetsleder og fagleder tatt videreutdanning i Nyskapning, samhandling og endringsledelse.. En sykepleier blir ferdig lungesykepleie, en psykiatrisk sykepleier og en aldring og helse.

Tertialrapport 2
 En sykepleier har tatt videreutdanning i kunnskapsbasert praksis.
Det er jobbet med kompetanseplan for 2015-2020.

Årsrapport
 Enhetsleder og fagleder tatt videreutdanning i Nyskapning, samhandling og endringsledelse
1 lærling har tatt fagbrev som helsefagarbeider.
1 sykepleier er ferdigutdannet lungesykepleier,
en psykiatrisk sykepleie,
en i aldring og helse og
en har tatt videreutdanning i kunnskapsbasert praksis .
Revidert kompetanseplan for perioden 2015 - 2018.

2.3.3 ORGANISERING OG LEDELSE

MÅLSETTING
 MÅLSETTING
Har en tydelig og strukturert organisering i tjenesten, gjennom bruk av gode verktøy for planlegging og oppfølging

ÅRSPLANLEGGING/ÅRSHJUL/ ÅRSTURNUS
ANTALL UFRIVILLIG DELTID
ANTALL I HELTID

Tertialrapport 1
 Tertialrapport 1
Jobber med årsturnus og videreutvikle årshjul for tjenesten, for å sikre bedre struktur og drift i tjenesten.

Tertialrapport 2
 Har innhentet ferieønsker for 2015, og planlegging av årsturnus er igang.

Årsrapport
 Jobbet med årsplanlegging gjennom årsturnus.
Dette er lagtit inn i årsturnus:
Opplæring i forflytning, fagdag for alle ansatte, personalmøter for hele året, samkjøring av møter så de berørte er på jobb.
I forhold til kompetanseplanlegging har man sikret tilstrekkelig kompetanse i ferie og høytidsperioder med årsplanleggingen.

2.4.1 ØKONOMISTYRING

MÅLSETTING
 Enhetsleder skal ha god kontroll på ressursbruk i forhold til budsjett og økonomiplan

Månedlig kontroll av budsjett og regnskap
Tertiær gjennomgang med prognosevurdering av budsjett
Måle regnskapstall i forhold til budsjett, avvik i %

Tertialrapport 1
 Utarbeidet nytt system for økonomirapportering i samråd med controller.Prognosen på regnskapet sier negativta avvik på kr.15500.

Tertialrapport 2
 Prognosen på regnskapet for ansvar 3300 viser et negativt avvik på ca. kr. 250000.

Årsrapport
 Enhetsleder har hatt et tett samarbeide med økonomiavdelingen gjennom året.Dette er en uforutsigbar tjeneste. Spesielt i forhold til hvilke pasientgrupper som er inneliggende til enhver tid og hvilke pleiebehov som trengs.Når det gjelder inntekt "vederlagsbetaling", som hver enkelt pasient betaler, er dette avhenger av hvilke inntekt pasientent har hatt i sitt yrkesaktive liv.
Ansvar 3300 har et negativt avvik på kr. 119 114

Negativ netto lønn og sosialeutgifter kr.332 578 Dette er pga. økte utgifter til vikar innleie pga. sykdom, utdanning og velferdspermisjoner. Klarte ikke å dekke fraværene med vikarpool.
Merinntekt brukerbetaling kr. 92 080
økt refusjon fra staten med kr.100 000

2.5.1 ENDRINGSPROSESSER OG PROSJEKTER

MÅLSETTING
 Videreutvikling av sykeheimen i tillegg til utfordringer samhandlingsreformen gir oss.

TILTAK

  • Utvikle Livsgledesykeheim
  • Opprettholde akuttpost

MÅLING

  • Sertifisert som Livsgledesykeheim
  • Motta tilskudd fra Direktoratet

Tertialrapport 1
 Personalmøte med tema Livsgledesykehejem ble gjennomført i mars. Tone Mette Flått ble engasjert som livsgledekonsulent i implementeringen av livsgledesykehejem i Overhalla kommune. Fagsjef, enhetsleder og livsgledekonsulent var i Trondheim på oppstart Livsgledesykeheim i regi Stiftelsen "Livsglede for eldre"
Akuttposten: Vi videreutvikler samarbeide med hjemmetjenesten inne kreftomsorgen, og sykepleieren som tar videreutdanning innen lungesykdommer, knyttes mer opp mot "friskliv"

Tertialrapport 2
 Har dannet livsgledengruppe som består av ansatte. Gruppa ledes av en livsgledeansvarlig. Livsgledeansvarlig følger opp arbeidet med livsgledekriteriene og skal motivere sine kolleger i livsgledearbeide. Alle pasienter er blitt kartlagt i forhold til sine interesser. Og alle skal i løpet av høsten få en egen aktivitetsplan. Det har vært kontakt mellom skoler/barnehager for å få til et samarbeide.Det har blitt drevet mye livsgledearbeide på sykeheimen i sommer. Mange har vært på turer som Pertorsa og konsert i Namsos kirke. Til Namsos kirke ble det sponset tur med handikap taxi av Rune Fossland. Dagsentret hadde tur til Høylandet og sykeheimens venner inviterte til tur til Hyllenget.
Akuttposten har fått et godt rykte og vi har hatt kreftpasienter som har ønsker seg dit i stede for Sykehuset Namsos (dersom det er forsvarlig). Det er innlagt flere pasienter fra legevakt enn tideliger og det tyder på at tilbydet er blitt bedre kjent.
Akuttposten har fått lungesykepleier som er knyttet opp mot friskliv.

Årsrapport
 Sykeheimen har kommet godt i gang med arbeidet mot å bli sertifisert som livsgledesykeheim. Ansatte har foretatt kartlegging av pasientenes liv og deres interesser. Det er jobbet med aktivitetskalendere for hver enkelt pasienter. Det er knyttet kontakt med barnehager og informasjon er gitt til skolene. Vi har vært i kontakt med Røde Kors i forhold til besøksvenn. Vi har også hatt møte med frivillighetssentralen på Ranem og vil også komme med forespørsel til Skage frivillighetssentral. Vi deltok på Mælamartnan for å reklamere for livsgledesykeheim, tilbakemeldingen derfra var veldig positiv.
Akuttposten fungere veldig godt. Det er stor turnover og beleggsprosenten fra 1.1 t.o.m. 30.6 var 70% for 1.7 t.o.m. 31.12 var den 79%.
Antall pasienter som ble innlagt på kommunal øyeblikkelig hjelp var 47.
Sykeheimen har sammen med Namsos helsehus blitt med i et prosjekt i regi HINT som har fokus på pasientens siste levedager. Det er pleie og omsorg satt i system slik at alle pasienter skal ha likt tilbud uavhengig av hvem som er på jobb, og uavhengig av om det er dag, kveld, natt eller helg.