Kommunevåpen og visjon
Virksomhetsplan og
rapporter Skage barnehage 2014 : Page 1

Du er her: Overhalla kommune > Virksomhetsplaner > 2014 > Skage barnehage

Innhold:

Del 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

Del 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN


DEL 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

 1.1 ADMINISTRATIV ORGANISERING OVERHALLA KOMMUNE

Organisasjonskart Overhalla kommune

Kommunen er organisert i to hovednivåer: rådmannsfunksjonen og tjenesteenheter.

I tillegg deltar Overhalla kommune i det flere interkommunale samarbeid.

Det legges vekt på best mulig samhandling mellom rådmannsfunksjonen, stabs-/støttefunksjonene og de enkelte tjenesteenhetene. 

Rådmannsfunksjonen

Rådmannsfunksjonen består av rådmannen og rådmannens sentrale støttepersoner vist i organisasjonsskissen ovenfor.

Stedfortreder for rådmannen rullerer annethvert år mellom de to fagsjefene. Fagsjef helse/sosial er stedfortreder 2020.

På vegne av rådmannen forestår de to fagsjefene den løpende tjenestefaglige oppfølgingen av enhetene innenfor sine respektive områder og personalansvaret for de respektive enhetslederne.
Fagsjefer, personalsjef og økonomisjef ivaretar for øvrig ulike sektorovergripende utviklingsoppgaver etter avtale med rådmannen.

Personalsjefen er ledelsens representant i forhold til oppfølging av miljøarbeidet.

Fagsjef helse/sosial ivaretar rollen som beredskapskoordinator.

Rådmannsfunksjonen (rådmannsteamet) har møter hver 14. dag, samt etter behov.

Rådmannsfunksjonen har ledersamling med enhetslederne ca hver tredje måned.

Her kan du lese mer om organiseringen av Overhalla kommune...

1.2. HOVEDMÅL OG DELMÅL I KOMMUNEPLANEN

 

Hovedmål

Delmål

Lokalsamfunn

1.       Overhalla preges av etableringslyst og spennende arbeidsplasser hvor samarbeid og utvikling vektlegges.

 1.1. Kommunen er en god tilrettelegger og utviklingspartner for bedrifter, etablerere, lag og organisasjoner og enkeltpersoner i lokalmiljøet.

            1.2. Overhalla har en infrastruktur og arealer som legger godt til rette for næringsutvikling og bosetting.

2.      I Overhalla skaper man stadig begeistring, tilhørighet og mangfold.

            2.1. Det skapes verdifulle opplevelser for både lokalbefolkning og tilreisende.

            2.2. Innbyggerne har kunnskap om og er stolte av Overhallas historie.

            2.3. Kommunen er en sentral informasjonsformidler og kontaktskaper mellom ulike aktører i Overhalla-samfunnet.

            2.4. Overhalla er et romslig og inkluderende samfunn.

3.      Flotte natur­ressurser og nærmiljø utnyttes med høy miljøbevissthet.

            3.1. Innbyggerne har god kunnskap om og glede av naturen gjennom aktiv bruk og god tilgjengelighet.

            3.2. Naturressursene gir grunnlag for betydelig sysselsetting og verdiskaping.

            3.3. Inngrepsfrie områder og naturens produksjonsevne og artsrikdom bevares for framtiden.

            3.4. I Overhalla skapes det lite avfall og avfallet utnyttes som ressurs.

            3.5. I Overhalla er det lavt energiforbruk og høy grad av fornybare energikilder.

           3.6. I Overhalla er det lave klimautslipp og høy grad av CO2-binding.

4.      Overhallingene preges av  god folkehelse.

            4.1. I Overhalla er det stor grad av fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.

            4.2. Overhallingene har et sunt kosthold og en sunn livsstil.

            4.3. Overhallingene har gode sosiale nettverk og møteplasser. 

Brukere

5.      Barn og unge er glade for å få utvikle seg i Overhalla.

            5.1. Barn og unge får gode opplevelser gjennom et bredt kultur– og aktivitetstilbud.

            5.2. Barn og unge har lærelyst og utvikler sine evner og talenter i et variert og stimulerende læringsmiljø.

            5.3. Barn og unge opplever å få påvirke sin egen læringssituasjon og foretar bevisste verdi- og veivalg.

            5.4. Alle barn og unge føler seg betydningsfulle i en trygg, inkluderende og mobbefri hverdag.

6.      Godt fornøyde brukere av kommunale tjenester.

            6.1. Brukerne opplever kommunen som en imøtekommende og løsningsfokusert medspiller.

            6.2. Innbyggerne er godt informert om tilbud og rettigheter.

            6.3. Kommunens tjenestetilbud har god tilgjengelighet, tilpasning og kvalitet i forhold til brukernes behov.

Medarbeidere

7.      Kommunen har kompetente medarbeidere som har arbeidsglede og utviklingslyst.

            7.1. Ansatte møter hverandre og brukerne med godt humør, respekt og løsningsfokus, og spiller hverandre gode.

            7.2. Ansatte får bruke og utvikle sine evner og talenter.

            7.3. Ansatte opplever å ha medinnflytelse og medansvar for å utvikle egen arbeidssituasjon og kompetanse.

            7.4. Ansatte utviser en høy etisk standard og er gode forbilder for barn og unge.

Økonomi

8.      Overhalla kommune har god økonomi­styring, effektiv ressursbruk og omstillingsevne.

            8.1. Kommunen får mye tjenester ut av tilgjengelige ressurser og har fortløpende kontroll med ressursbruken.

            8.2. Kommunen tar høyde for uventede svingninger i økonomien.

1.3. VISJON OG VERDIGRUNNLAG

Kommunens visjon: - Positiv, frisk og framsynt

Positiv
Slik skal vi møte omverdenen og våre medmennesker. Vi er imøtekommende, en god medspiller, løsningsfokusert…

Frisk
Vi skal stå for sunn livsstil, fysisk aktivitet og trivselsskapende tiltak, høy miljøbevissthet og være en aktiv samfunnsaktør som bidrar til å skape begeistring

Framsynt
Vi skal ha fokus på å utvikle oss, våre tjenester og lokalsamfunnet slik at vi møter framtida på en god måte.


DEL 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN

2.1.1 Miljøriktig drift

MÅLSETTING
Arbeide for at vi fortsatt skal være en miljøfyrtårnbedrift.
Ungene involveres i miljøarbeidet.Eget opplegg for skolestartere.
Vi har fokus på fysisk aktivitet, med ukentlige turer i nærmiljøet.

 

Tertialrapport 1
Skolestarterne har plukket søppel i nærmiløet. Det var dessverre mye å finne. Irene Vannebo har gjestet barnehagen med forestillingen "søppelsirkus". Kjempebra! Det skapte stort engasjement hos ungene. Veldig lærerikt!

Tertialrapport 2
Arbeid med kjøkkenhagen har vært i fokus.Det er høstet både sukkererter, gulrot, rips og solbær. Noen barn har vært på gulrotopptaking og potetopptaking i nærmiljøet.Ukentlige turer har vært lagt inn i avdelingenes planer.
Noen avdelinger har jobbet med holdninger i forhold til forbruk. Alle har jobbet med sortering av avfall. Levering av glass og metall oppleves som spennende for mange. Det har vært mye refleksjon og samtaler rundt hva som skjer med avfallet som kastes.
Vi håper å få inn "søppelsirkus" med Irene Vannebo som en årlig framføring for skolestarterne.

Årsrapport
Rutiner for å redusere energiforbruk er opprettholdt.
Ungene har deltatt i kildesortering og fått erfart hvor vi kaster avfall.
Vi har også lagt vekt på godt holdningsskapende arbeid.

2.2.1 Faglig utvikling

MÅLSETTING
Få på plass en oppdatert kompetanseplan for barnehagene.
Sikre at det jobbes med utgangspunkt i rammeplanens fagplaner og barnehagens årsplan.

 

Arrangere felles kursdager for hele personalgruppa, med utgangspunkt i kompetanseplanen.

Fortsette arbeidet med språkstimulerende tiltak i barnehagen (se eget punkt).

Bruke våre samarbeidspartnere til faglig oppdatering (PPT, barnevern, Lærings- og mestringssenteret, Habiliteringstjenesten)

 

Tertialrapport 1
Det jobbes for å få på plass en felles kompetanseplan for barnehagene i kommunen.
Vi jobber også for å få til kurs i "tegn til tale", både for ansatte og foreldre.
Fem ansatte har i vår tatt fagprøven (praktisk eksamen). Dette er et faglig løft for barnehagen.

Tertialrapport 2
Vi jobber fortsatt for å få på plass en felles kompetanseplan for barnehagene.

Årsrapport
Hele personalgruppa var på kurs i forbindelse ped språkprosjektet (planleggingsdagen i september).
Avdelingene har gjennom året jobbet etter barnehagens fagplaner.
Vi har ikke greid å få ferdig kompetanseplanen, men den står for tur over nyttår.

2.3.1 God arena for læring og utvikling

MÅLSETTING
Godt språkmiljø:
Skape en god kultur for kommunikasjon og samspill.
Voksne retter oppmerksomheten mot sin egen samhandling med barnet.
Ansatte skaper språklig engasjement.

Gi ungene sosial kompetanse:
Voksne er gode veiledere og forbilder.

Gi ungene gode motoriske ferdigheter:
Bruke nærmiljøet til ukentlige turer hele året.

Ungene får utvikle sine kreative ferdigheter:
Gi ungene erfaring i ulike estetiske virkemidler

 

Språk:

Vi tar i bruk observasjonsskjemaet: å by barnet opp til dans

Voksne sikrer at alle barn engasjeres språklig, gjennom dialog

Vi har fokus på språklige aktiviteter gjennom leik

 Sosial kompetanse:

Vi tar i bruk Steg for steg (hjelpemiddel for utvikling av sosial kompetanse). Voksne er støttespillere i leik og aktiviteter. Vi bruker naturen som læringsarena for sosiale ferdigheter i tillegg til hverdagsaktiviteter.

Motoriske ferdigheter:

Bruk av "Mini-røris" (aktiviteter til musikk). Daglig fysisk aktivitet ute. Turer i nærmiljøet.

Kreativitet:

Vi har fokus på Alf Prøysens sanger og fortellinger (Prøysenår)

Tertialrapport 1
Språk:
Fire ansatte (med styrer), har deltatt på prosjektet: Kvalitetssikring av språkferdigheter. Hele barnehagen har vært involvert i arbeidet med å "by barnet opp til dans". Ansatte har jobbet for å gjøre alle barn språklig aktive. Samtidig har det vært jobbet spesielt opp mot barn som er språklig lite aktive. Dette har vært en del av et forskningsprosjekt. Resultatet viser en positiv utvikling hos barn, hvor det er blitt jobbet intenst over en periode på minst tre uker.
To avdelinger har kamera i fuglekasser. Dette bidrar til gode samtaler og masse fundering. I en kasse har kjøttmeisa lagt 7 egg. Kjempespennende!
Hele barnehagen jobber mot et felles mål: Sommerfest 18.juni. Ungene øver på sanger og bidrar med kreative aktiviteter til utstilling denne dagen. Vi har "Prøysen" som en rød tråd - både i forhold til sanger og aktiviteter(inspirert av sirkus Mikiliski). Sommerfesten er en årlig tradisjon, hvor foreldre og besteforeldre inviteres.

Tertialrapport 2
Hele personalgruppa (alle barnehagene i kommunen)har deltatt på kurs med fokus på god språkopplæring.
Vi har lagt vekt på lesing for alle barn og det å skape språklig aktive barn i leiken.Tegn til tale brukes på alle avdelinger, som en visuell forsterking til språket.

Årsrapport
Det er gjennom året utviklet god praksis med tanke på å invitere ungene til språklig engasjement. Ungene utfordres til å sette ord på og beskrive både begreper og aktiviteter. Ungene blir lest for daglig.

Vi har lagt vekt på fysisk aktivitet både inne og ute. Turområdene i nærheten er flittig brukt.

2.4.1 God økonomistyring

MÅLSETTING
Opprettholde gode rutiner som kan hjelpe oss å holde budsjettrammene.

 

Gjennomfører månedlige økonomirapporter.

Vikarbruken vurderes kontinuerlig.

 

Tertialrapport 1
Har startet månedlig økonomirapport. Vi ligger godt an både i fohold til lønn og vikarutgifter.

Tertialrapport 2
Det ser ut som vi skal greie å holde oss innenfor budsjettrammene.

Årsrapport
Vi har i år greid å holde budsjettrammen.
Vi har hatt et stort vikarforbruk, men dette dekkes opp gjennom refusjoner. Vi har noe overforbruk på lønnsutgifter, men det skyldes at vikar for arbeidstaker i fødselspermisjon er tatt med her. Dette dekkes også opp av refusjoner.
Det er et avvik i arbeidsgiveravgift og arb.givers andel pensj.pr. KLP på ca 150 000.
Vi kommer ut med et positivt avvik på ca 70000. Dette blir nok noe mindre, da det er noen fakturaer som ennå ikke er medregnet.

3.2.1 Godt arbeidsmiljø

MÅLSETTING
Alle ansatte skal bidra til et godt arbeidsmiljø i bedriften.

 

  • Vi vektlegger anerkjennende kommunikasjon
  • Alle deltar i dytt.no (bidrar til fellesskap)
  • Vi arrangerer felles turer / sosiale sammenkomster
  • Vi inkluderer nye ansatte

Tertialrapport 1
Hele barnehagen deltar i dytt.no. Opplever dette som veldig bra for arbeidsmiljøet. Det skaper felles fokus og felles engasjement.

Tertialrapport 2
Alle ansatte utfordres til å bidra til et godt arbeidsmiljø.Tilbakemeldinger fra nyansatte, er at de har blitt godt mottatt. Vi har en trivselskomite som drar i gang sosiale aktiviteter.

Årsrapport
Dytt.no var et postivt prosess. Det skapte felles fokus og engasjement.
Det er gjennom året dratt i gang flere sosiale sammenkomster.
Anerkjennende kommunikasjon er noe vi må jobbe videre med. Vi kommer vel aldri i mål, men vi kan bare bli bedre!

3.2.2 Samarbeid med andre instanser

MÅLSETTING
Fortsette arbeidet med å få på plass gode samarbeidsformer med barnevernet.
Utvikle samarbeidet med PPT, for å få til gode tiltak for barn med spesielle behov.
Opprettholde tverrfaglig kontaktutvalg.

 

Barnevernet deltar på planleggingsdag.

Jevnlige møter med PPT angående barn som er henvist.

Bruke tverrfaglig kontaktutvalg til drøfting av saker.

Tertialrapport 1
Vi har gjennomført et møte i tverrfaglig kontaktutvalg.Tema for møtet:
Hva vi legger i omsorgssvikt - hva er god nok omsorg?
Barnevernet deltar på planleggingsdag i juni, hvor fokus blir på vanskelige samtaler med barn.

Tertialrapport 2
Har vært i en overgangsfase med skifte av ansvarspersoner fra PPT. PPT er derfor på etterskudd med observasjoner og veiledning i forhold til foreldre og personalet.

Årsrapport
Vi har hatt vanskeligheter med å få til en utvikling på dette området.
Barnevernet har slitt med sykdom og derfor vært vanskelig å få kontakt med. De deltok ikke som avtalt på planleggingsdagen.
Vi har etter hvert fått satt opp en møteplan med PPT. Det har tatt litt tid, men jeg opplever at vi nå er på god vei.Generelt kan man vel si at det tar for lang tid å få hjelp i enkeltsaker.