Kommunevåpen og visjon
Virksomhetsplan og
rapporter Skage barnehage 2013 : Page 1

Du er her: Overhalla kommune > Virksomhetsplaner > 2013 > Skage barnehage

Innhold:

Del 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

Del 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN


DEL 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

 1.1 ADMINISTRATIV ORGANISERING OVERHALLA KOMMUNE

Organisasjonskart Overhalla kommune

Kommunen er organisert i to hovednivåer: rådmannsfunksjonen og tjenesteenheter.

I tillegg deltar Overhalla kommune i det flere interkommunale samarbeid.

Det legges vekt på best mulig samhandling mellom rådmannsfunksjonen, stabs-/støttefunksjonene og de enkelte tjenesteenhetene. 

Rådmannsfunksjonen

Rådmannsfunksjonen består av rådmannen og rådmannens sentrale støttepersoner vist i organisasjonsskissen ovenfor.

Stedfortreder for rådmannen rullerer annethvert år mellom de to fagsjefene. Fagsjef helse/sosial er stedfortreder 2020.

På vegne av rådmannen forestår de to fagsjefene den løpende tjenestefaglige oppfølgingen av enhetene innenfor sine respektive områder og personalansvaret for de respektive enhetslederne.
Fagsjefer, personalsjef og økonomisjef ivaretar for øvrig ulike sektorovergripende utviklingsoppgaver etter avtale med rådmannen.

Personalsjefen er ledelsens representant i forhold til oppfølging av miljøarbeidet.

Fagsjef helse/sosial ivaretar rollen som beredskapskoordinator.

Rådmannsfunksjonen (rådmannsteamet) har møter hver 14. dag, samt etter behov.

Rådmannsfunksjonen har ledersamling med enhetslederne ca hver tredje måned.

Her kan du lese mer om organiseringen av Overhalla kommune...

1.2. HOVEDMÅL OG DELMÅL I KOMMUNEPLANEN

 

Hovedmål

Delmål

Lokalsamfunn

1.       Overhalla preges av etableringslyst og spennende arbeidsplasser hvor samarbeid og utvikling vektlegges.

 1.1. Kommunen er en god tilrettelegger og utviklingspartner for bedrifter, etablerere, lag og organisasjoner og enkeltpersoner i lokalmiljøet.

            1.2. Overhalla har en infrastruktur og arealer som legger godt til rette for næringsutvikling og bosetting.

2.      I Overhalla skaper man stadig begeistring, tilhørighet og mangfold.

            2.1. Det skapes verdifulle opplevelser for både lokalbefolkning og tilreisende.

            2.2. Innbyggerne har kunnskap om og er stolte av Overhallas historie.

            2.3. Kommunen er en sentral informasjonsformidler og kontaktskaper mellom ulike aktører i Overhalla-samfunnet.

            2.4. Overhalla er et romslig og inkluderende samfunn.

3.      Flotte natur­ressurser og nærmiljø utnyttes med høy miljøbevissthet.

            3.1. Innbyggerne har god kunnskap om og glede av naturen gjennom aktiv bruk og god tilgjengelighet.

            3.2. Naturressursene gir grunnlag for betydelig sysselsetting og verdiskaping.

            3.3. Inngrepsfrie områder og naturens produksjonsevne og artsrikdom bevares for framtiden.

            3.4. I Overhalla skapes det lite avfall og avfallet utnyttes som ressurs.

            3.5. I Overhalla er det lavt energiforbruk og høy grad av fornybare energikilder.

           3.6. I Overhalla er det lave klimautslipp og høy grad av CO2-binding.

4.      Overhallingene preges av  god folkehelse.

            4.1. I Overhalla er det stor grad av fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.

            4.2. Overhallingene har et sunt kosthold og en sunn livsstil.

            4.3. Overhallingene har gode sosiale nettverk og møteplasser. 

Brukere

5.      Barn og unge er glade for å få utvikle seg i Overhalla.

            5.1. Barn og unge får gode opplevelser gjennom et bredt kultur– og aktivitetstilbud.

            5.2. Barn og unge har lærelyst og utvikler sine evner og talenter i et variert og stimulerende læringsmiljø.

            5.3. Barn og unge opplever å få påvirke sin egen læringssituasjon og foretar bevisste verdi- og veivalg.

            5.4. Alle barn og unge føler seg betydningsfulle i en trygg, inkluderende og mobbefri hverdag.

6.      Godt fornøyde brukere av kommunale tjenester.

            6.1. Brukerne opplever kommunen som en imøtekommende og løsningsfokusert medspiller.

            6.2. Innbyggerne er godt informert om tilbud og rettigheter.

            6.3. Kommunens tjenestetilbud har god tilgjengelighet, tilpasning og kvalitet i forhold til brukernes behov.

Medarbeidere

7.      Kommunen har kompetente medarbeidere som har arbeidsglede og utviklingslyst.

            7.1. Ansatte møter hverandre og brukerne med godt humør, respekt og løsningsfokus, og spiller hverandre gode.

            7.2. Ansatte får bruke og utvikle sine evner og talenter.

            7.3. Ansatte opplever å ha medinnflytelse og medansvar for å utvikle egen arbeidssituasjon og kompetanse.

            7.4. Ansatte utviser en høy etisk standard og er gode forbilder for barn og unge.

Økonomi

8.      Overhalla kommune har god økonomi­styring, effektiv ressursbruk og omstillingsevne.

            8.1. Kommunen får mye tjenester ut av tilgjengelige ressurser og har fortløpende kontroll med ressursbruken.

            8.2. Kommunen tar høyde for uventede svingninger i økonomien.

1.3. VISJON OG VERDIGRUNNLAG

Kommunens visjon: - Positiv, frisk og framsynt

Positiv
Slik skal vi møte omverdenen og våre medmennesker. Vi er imøtekommende, en god medspiller, løsningsfokusert…

Frisk
Vi skal stå for sunn livsstil, fysisk aktivitet og trivselsskapende tiltak, høy miljøbevissthet og være en aktiv samfunnsaktør som bidrar til å skape begeistring

Framsynt
Vi skal ha fokus på å utvikle oss, våre tjenester og lokalsamfunnet slik at vi møter framtida på en god måte.


DEL 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN

2.1.1 Miljøriktig drift

MÅLSETTING
Arbeide for at vi fortsatt skal være en miljøfyrtårnbedrift.
Få på plass rutiner for veiing av papir og papp (skal gjøres av MNA)og sikre at vi får halvårlige rapporter på levert avfall til MNA.
Ungene involveres i miljøarbeidet.
Få på plass felles rutiner for miljøretta helsevern.

Vi arbeider for å opprettholde gode rutiner innenfor avfallshåndtering og energisparing.

Vi legger vekt på innkjøp av miljøvennlige produkter.

Barnehagen dyrker økoøogiske grønnsaker og bær.

 Vi jobber med felles rutiner for miljøretta helsevern.

Tertialrapport 1
Vi har startet arbeidet med å få på plass felles rutiner når det gjelder miljøretta helsevern.

Tertialrapport 2
Felles rutiner for miljøretta helsevern vil være på plass i løpet av året.
Rutiner for veiing av avfall er fortsatt ikke gode nok.Vi har heller ikke i år fått veid papir. Problemet er at vi ikke får tilbakemelding fra MNA om at dette ikke gjøres og hvorfor.Det bør være mulig for enhetene å få tilbakemelding på ting som bør endres.

Årsrapport
Felles rutiner for miljøretta helsevern er på plass (mulig det er noe som mangler). Avdelingene har jobba godt med avfallshåndtering. Ungene har deltatt i sortering. Det viser seg at vi også i året som har gått, har greid å spare energi!Det er vi fornøyd med.

2.2.1 Faglig utvikling

MÅLSETTING
Sikre et godt faglig innhold i det arbeidet som gjøres overfor ungene.
Skape gode rutiner som sikrer at vi jobber ut fra målene i årsplan/rammeplanen.Sørge for at avvik i forhold til årsplan lukkes (etter fjorårets tilsyn).
Sørge for kompetanseutvikling i hele personalgruppa.

Gjennomgang av barnehagens rutiner.

Skape en god prosess i arbeidet med barnehagens årsplan, med involvering av hele personalgruppa.

Tertialrapport 1
Avdelingene har hatt fokus på å skape et godt innhold i hverdagen, slik at alle barn får den omsorg og støtte de har krav på.
8 assistenter deltar på opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget (ved Olav Duun).

Tertialrapport 2
Hele personalgruppa har fokus på å støtte barns utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse er ikke medfødt - det må læres. Vi tar i bruk "Steg for Steg", som er et hjelpemiddel for barnehagen i dette arbeidet. Utvikling av EMPATI er første steg i arbeidet.Forskning viser at det å bli avvist og bli holdt utenfor i leik, kan forårsake en rekke adferdsproblemer og senere mistilpasning.
Barnehagen skal også delta i et kursopplegg (styrer pluss to pedagogiske ledere)med kvalitetssikring av språkferdigheter i barnehage og tidlig skolealder.Dette er et regionalt oppfølgingsprogram for barnehager og skoler i Indre og Midtre Namdal

Årsrapport
Opplever at vi har et godt faglig miljø, som tar utgangspunkt i det enkelte barns behov.
Alle assistenter som startet opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget, har gjennomført teoretisk eksamen. Det gjenstår praktisk eksamen, som for de fleste blir gjennomført før påske.
Jeg opplever at deltagelse i "språkprosjektet" har ført til kompetanseheving i hele personalgruppa. Alle ansatte involveres i opplegget.

2.3.1 Løsningsfokus

MÅLSETTING
Motiverte medarbeidere
God kommunikasjon mellom ansatte. Skape bedre samarbeid mellom avdelinger og fremme mer helhetlig tenking i organisasjonen.

Ansatte blir utfordret til å skifte avdeling. Dette bidrar til at ansatte blir kjent med hele barnehagen og får en større forståelse for andres utfordringer.

Tertialrapport 1
Er nå inne i en prosess med endringer i personalsammensettingen.

Tertialrapport 2
Det ser ut til at de endringer som er gjort, har hatt positiv virkning.
Det arbeides hele tiden med å fremme en løsningsretta kommunikasjon. Det er lett å falle tilbake til "gamle synder".

Årsrapport
Har gjennom medarbeidersamtaler fått inntrykk av at de endringer vi gjorde i personalkabalen, har hatt positiv innvirkning på arbeidsmiljøet.
Vi må fortsatt jobbe for å få til en helhetlig tenkning i organisasjonen,
men vi er på vei!

2.4.1 God økonomistyring

MÅLSETTING
Opprettholde gode rutiner som kan hjelpe oss å holde budsjettrammene.

Månedlig gjennomgang av regnskap.

Tertialrapport 1
Ingen urovekkende signal.Ut fra prognosene ser det ut til at vi går i balanse.Det må til endringer av budsjettet i og med at Barlia fra høsten ikke skal ligge under Skage barnehage.Har avtalt gjennomgang med Roger på dette.

Tertialrapport 2
Vi har i denne perioden hatt større sykevikarvikarutgifter enn beregnet. I tillegg har refusjonene vært adskillig mindre enn i fjor. Vi har også fått mindre refusjoner i forhold til svangerskapspermisjoner enn beregnet. Det kan være noe feilføring i forhold til vikarer i Barlia. Vikarer som har vikariert både i Barlia og på Skage har blitt ført på Skage.
Utgifter til ferievikarer har blitt større enn budsjettert. Fordeling av unger i ferieperioden, krevde større behov for vikarer.
Når det gjelder lønnsutgifter, ser det ut som vi går bra i balanse.
Foreldrebetalingen går i pluss ( ca 90 000).
Totalt ser det ut til at vi får et underskudd på ca 130 000. Tiltaket blir at det innføres innkjøpsstopp og at vi strammer inn det som er mulig i forhold til vikarer.

Årsrapport
Til tross for stramme sparetiltak, ble det et underskudd på 96 982. Avvikling av Barlia, får nok ta noe av skylda. Årsrapporten viser et underskudd i foreldrebetaling på 96 000. Dette stemmer dårlig med beregninger som ble gjort tidligere. Det ser ut som inntektene er justert, men ikke budsjettet.Barlia sitter igjen med overskudd. Når vi ser begge barnehagene under ett, kommer vi greit ut.

3.2.1 Arbeidsmiljøprosjekt

MÅLSETTING
Alle ansatte skal bidra til et godt arbeidsmiljø i bedriften.

Vi fortsetter samarbeidet med NAV arbeidslivssenter.

Hver avdeling reflekterer over egen praksis og fokuserer på tiltak som fungerer godt.

Tertialrapport 1
Vi har fått tilsagn om tilretteleggingstilskudd fra NAV (for konkretisering og operasjonalisering av tiltak som barnehagen gjennom prosjektet har kommet fram til).
Det er utarbeidet en handlingsplan for å bedre kommunikasjonen mellom ansatte.

Tertialrapport 2
Arbeidet med arbeidsmiljøet er en kontinuerlig prosess. Sykefraværet har gått ned i siste kvartal, men om dette har forbindelse med prosjektet, er ikke godt å si.

Årsrapport
Medarbeiderundersøkelsen viser et snitt på 5,1 i spørsmålet om trivsel og samarbeid på barnehagen (trivsel 5,4 og samarbeid 5,0). Dette ligger opp mot målsettingen for året.
Kommunikasjon og samarbeid (både innad på avdelingene og som helhet)er noe vi jobber med kontinuerlig.Gjennom medarbeidersamtaler får hver enkelt si noe om hva som skal til for å få til bedring på området. Det blir min jobb som leder å sette i verk ønskede tiltak.

3.2.2 Samarbeid med andre instanser

MÅLSETTING
Få på plass et samarbeid med barnevernet. Få på plass kommunale retningslinjer for et slikt samarbeid. Når barnehagen brukes som tiltak, skal vi ha en dialog om hva dette innebærer. Tiltaket skal evalueres med jevne mellomrom, for å se om det har effekt.

Tertialrapport 1
Har hatt møte i tverrfaglig kontaktutvalg, hvor barnevernet var representert.Her ble barnehagens ønsker for samarbeid presentert. Det var enighet om å få det til, men representant for barnevernet var veldig usikker på når det var mulig å komme i gang.

Tertialrapport 2
Det skjer en positiv utvikling i forhold til samarbeid med andre instanser, spesielt barnevern. Nestleder for barnevernet, Anne Kristine Melgård, var representert på barnehagens planleggingsdag i høst.

Årsrapport
Vi har oppnådd målet med å få til et bedre samarbeid med barnevernet. De har deltatt på flere møter i barnehagen og vi har også en plan om at de skal delta på planleggingsdag i juni. Her skal de bidra med sin kompetanse når det gjelder "å snakke med barn som har det vanskelig". Jeg opplever at terskelen for å ta kontakt har blitt mindre.