Kommunevåpen og visjon
Virksomhetsplan og
rapporter Kultur 2012 : Page 1

Du er her: Overhalla kommune > Virksomhetsplaner > 2012 > Kultur

Innhold:

Del 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

Del 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN


DEL 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

 1.1 ADMINISTRATIV ORGANISERING OVERHALLA KOMMUNE

Organisasjonskart Overhalla kommune

Kommunen er organisert i to hovednivåer: rådmannsfunksjonen og tjenesteenheter.

I tillegg deltar Overhalla kommune i det flere interkommunale samarbeid.

Det legges vekt på best mulig samhandling mellom rådmannsfunksjonen, stabs-/støttefunksjonene og de enkelte tjenesteenhetene. 

Rådmannsfunksjonen

Rådmannsfunksjonen består av rådmannen og rådmannens sentrale støttepersoner vist i organisasjonsskissen ovenfor.

Stedfortreder for rådmannen rullerer annethvert år mellom de to fagsjefene. Fagsjef helse/sosial er stedfortreder 2020.

På vegne av rådmannen forestår de to fagsjefene den løpende tjenestefaglige oppfølgingen av enhetene innenfor sine respektive områder og personalansvaret for de respektive enhetslederne.
Fagsjefer, personalsjef og økonomisjef ivaretar for øvrig ulike sektorovergripende utviklingsoppgaver etter avtale med rådmannen.

Personalsjefen er ledelsens representant i forhold til oppfølging av miljøarbeidet.

Fagsjef helse/sosial ivaretar rollen som beredskapskoordinator.

Rådmannsfunksjonen (rådmannsteamet) har møter hver 14. dag, samt etter behov.

Rådmannsfunksjonen har ledersamling med enhetslederne ca hver tredje måned.

Her kan du lese mer om organiseringen av Overhalla kommune...

1.2. HOVEDMÅL OG DELMÅL I KOMMUNEPLANEN

 

Hovedmål

Delmål

Lokalsamfunn

1.       Overhalla preges av etableringslyst og spennende arbeidsplasser hvor samarbeid og utvikling vektlegges.

 1.1. Kommunen er en god tilrettelegger og utviklingspartner for bedrifter, etablerere, lag og organisasjoner og enkeltpersoner i lokalmiljøet.

            1.2. Overhalla har en infrastruktur og arealer som legger godt til rette for næringsutvikling og bosetting.

2.      I Overhalla skaper man stadig begeistring, tilhørighet og mangfold.

            2.1. Det skapes verdifulle opplevelser for både lokalbefolkning og tilreisende.

            2.2. Innbyggerne har kunnskap om og er stolte av Overhallas historie.

            2.3. Kommunen er en sentral informasjonsformidler og kontaktskaper mellom ulike aktører i Overhalla-samfunnet.

            2.4. Overhalla er et romslig og inkluderende samfunn.

3.      Flotte natur­ressurser og nærmiljø utnyttes med høy miljøbevissthet.

            3.1. Innbyggerne har god kunnskap om og glede av naturen gjennom aktiv bruk og god tilgjengelighet.

            3.2. Naturressursene gir grunnlag for betydelig sysselsetting og verdiskaping.

            3.3. Inngrepsfrie områder og naturens produksjonsevne og artsrikdom bevares for framtiden.

            3.4. I Overhalla skapes det lite avfall og avfallet utnyttes som ressurs.

            3.5. I Overhalla er det lavt energiforbruk og høy grad av fornybare energikilder.

           3.6. I Overhalla er det lave klimautslipp og høy grad av CO2-binding.

4.      Overhallingene preges av  god folkehelse.

            4.1. I Overhalla er det stor grad av fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.

            4.2. Overhallingene har et sunt kosthold og en sunn livsstil.

            4.3. Overhallingene har gode sosiale nettverk og møteplasser. 

Brukere

5.      Barn og unge er glade for å få utvikle seg i Overhalla.

            5.1. Barn og unge får gode opplevelser gjennom et bredt kultur– og aktivitetstilbud.

            5.2. Barn og unge har lærelyst og utvikler sine evner og talenter i et variert og stimulerende læringsmiljø.

            5.3. Barn og unge opplever å få påvirke sin egen læringssituasjon og foretar bevisste verdi- og veivalg.

            5.4. Alle barn og unge føler seg betydningsfulle i en trygg, inkluderende og mobbefri hverdag.

6.      Godt fornøyde brukere av kommunale tjenester.

            6.1. Brukerne opplever kommunen som en imøtekommende og løsningsfokusert medspiller.

            6.2. Innbyggerne er godt informert om tilbud og rettigheter.

            6.3. Kommunens tjenestetilbud har god tilgjengelighet, tilpasning og kvalitet i forhold til brukernes behov.

Medarbeidere

7.      Kommunen har kompetente medarbeidere som har arbeidsglede og utviklingslyst.

            7.1. Ansatte møter hverandre og brukerne med godt humør, respekt og løsningsfokus, og spiller hverandre gode.

            7.2. Ansatte får bruke og utvikle sine evner og talenter.

            7.3. Ansatte opplever å ha medinnflytelse og medansvar for å utvikle egen arbeidssituasjon og kompetanse.

            7.4. Ansatte utviser en høy etisk standard og er gode forbilder for barn og unge.

Økonomi

8.      Overhalla kommune har god økonomi­styring, effektiv ressursbruk og omstillingsevne.

            8.1. Kommunen får mye tjenester ut av tilgjengelige ressurser og har fortløpende kontroll med ressursbruken.

            8.2. Kommunen tar høyde for uventede svingninger i økonomien.

1.3. VISJON OG VERDIGRUNNLAG

Kommunens visjon: - Positiv, frisk og framsynt

Positiv
Slik skal vi møte omverdenen og våre medmennesker. Vi er imøtekommende, en god medspiller, løsningsfokusert…

Frisk
Vi skal stå for sunn livsstil, fysisk aktivitet og trivselsskapende tiltak, høy miljøbevissthet og være en aktiv samfunnsaktør som bidrar til å skape begeistring

Framsynt
Vi skal ha fokus på å utvikle oss, våre tjenester og lokalsamfunnet slik at vi møter framtida på en god måte.


DEL 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN

2.1 Lokalsamfunn

MÅLSETTING
2.1.1 Miljøriktig drift
Drive så miljøriktig som mulig.

2.1.2. Opplevelser, begeistring og tilhørighet
Skape verdifulle opplevelser

2.1.1. Beholde miljøfyrtårn-sertifiseringa

2.1.2 Arrangere ulike kulturtilbud. Eks. huskonserter kulturskolen, UKM, kulturuka m.m.

2.1.3. Tilrettelegge for bruk av naturen. Måle antall som kjøper kjentmannsmerket.

Tertialrapport 1
2.1.1 Kultur ble resertifisert våren 2012.
2.1.2 Det ble i vårhalvåret gjennomført ulike kulturarrangement i regi av kulturenheten: Kulturuka (samarbeid med grunnskolene), UKM, Huskonserter.
Hovedvekten har ligget på kulturarbeid for barn, samt kulturtiltak for eldre gjennom den kulturelle spaserstokken.

Tertialrapport 2
2.1.1 Kultur ble resertifisert våren 2012.
2.1.2 Drift av kulturskolen med samarbeidskonsert med Obus som siste mål før ferien. Planlegge og gjennomføre den kulturelle skolesekken.
Det ble søkt om prosjektmidler til økt samarbeid mellom skole og kulturskole (kulturløftet II), men fikk avslag denne gangen.
Kultur samarbeider med ulike frivillige organisasjoner, eks historielaget og idrettslaget.

Årsrapport
2.1.1. Kultur ble resertifisert som miljøfyrtårn våren 2012.
2.1.2. Det ble i 2012 gjennomført mange ulike kulturarrangement i regi av kulturenheten. Eks. på dette er kulturuka (samarbeid med grunnskolene), UKM, huskonserter i regi kulturskolen, flere konserter for eldre i regi Den kulturelle spaserstokken, tiltak gjennom den kulturelle skolesekken og Melamartnan.
2.1.3. Opplegget rundt "Trivelig Tur" ble avsluttet desember 2012. Dette videreføres i regi kultur/helse 2013.

2..2 Brukere

MÅLSETTING
2.2.1. Faglig kvalitet
1. Stor elevmasse ved Overhalla kulturskole
2. Faglig kvalitet ved Overhalla kulturskole
3. Gode opplevelser gjennom et bredt kultur- og aktivitetstilbud.
4. Barn og unge har lærelyst og utvikler sine evner og talenter i et variert og stimulerende læringsmiljø.
5. Barn og unge føler seg betydningsfulle.

2.2.2. Brukertilfredshet
1. Stor brukertilfredshet ved Overhalla kulturskole
2. Stor brukertilfredshet ved ungdomsklubben

2.2.1. Faglig kvalitet

1. Åpent inntak (måle tilgjengelighet tilbud på kulturskolen)

2. God og variert undervisning (måle antall elevplasser ved kulturskolen i % av grunnskoleelevene)

3.1 God og variert undervisning ved kulturskolen (måle antall undervisningstilbud i kulturskolen)

3.2 Semesterplan ved klubben med ulike aktiviteter (måle antall besøkende u.klubb)

4. God og variert undervisning ved kulturskolen (måle antall 10. klassinger i kulturskolen)

5. Gi elevene ved kulturskolen muligheter for opptredener (måle antall muligheter for elevopptredener)

 

2.2.2. Brukertilfredshet

1. God og variert undervisning, konserter og samspill. (måles ved brukerkundersøkelse 5. - 10. kl.)

2. Skape en trygg og sosial arena med ulike aktiviteter (måles ved brukerundersøkelse ung.skoleelever).

Tertialrapport 1
2.2.1.1 Alle har fått plass ved kulturskolen.

Tertialrapport 2
2.2.1.1 Alle får plass ved kulturskolen dersom de søker innen fristen.

2.2.1.2. 42 % av grunnskolelevene har et tilbud gjennom kulturskolen. Dette er på landsbasis et godt tall.

2.2.1.3 Kryptus ungdomsklubb har varierte aktiviteter, og legges ut på facebook i forkant av aktivitetene. I tillegg til vanlige klubbkvelder med diverse aktiviteter har tilsammen 26 ungdommer deltatt på 4 ungdomsutvekslinger i Hellas, Spania, Tyskland og Slovenia. 50 stk var på topp20-konsert i Trondheim i juli, og det har vært 3 helgeaktiviteter (ski og data). Antall besøkende i klubben har vært fra 60 - 25, med et snitt på 35 ungdommer. Det har også vært samarbeid med helsestasjonen, hvor helsesøster har vært på klubben 1 kveld pr mnd.
For ungdommer i alderen 16 - 19 år er det lite fritidstilbud for dem som ikke er interessert i sport eller spiller i egne band.

Kulturskolen gir to ulike gruppetilbud til 1. - 3. trinn og mange ulike tilbud innen individuell opplæring (eks gitar, sang, trommer, blåseinstrumenter etc). Kulturskolen gir også aspirantopplæring for Skage og Øysletta skolekorps.

2.2.1.4 12 % av 10.klassingene er brukere av kulturskolens tilbud. Dette er noe lavere enn foregående år, men erfaring viser at dette varierer med elevgruppene.

2.2.1.5 Kulturskolen har et høyt aktivitetsnivå. Alle elevene har fått tilbud om å opptre.

2.2.2. Ingen brukerundersøkelse ved kulturskolen eller ungdomsklubben i vår. Stor deltakelse på begge plassene tyder imidlertid på trivsel.

Årsrapport
2.2.1.1 Alle fikk plass ved kulturskolen dersom de søkte innen fristen.

2.2.1.2. 42 % av grunnskolelevene har et tilbud gjennom kulturskolen. Dette er på landsbasis et godt tall. (Kostratallene viser 38 % deltakelse. Differansen her kan skyldes salg av tjenester til skolekorpsene. Dvs at elever som får korpsopplæring gjennom kulturskolen ikke er medregnet i kostratallene.e

2.2.1.3 Kryptus ungdomsklubb har varierte aktiviteter, og legges ut på facebook i forkant av aktivitetene. I tillegg til vanlige klubbkvelder med diverse aktiviteter har tilsammen 26 ungdommer deltatt på 4 ungdomsutvekslinger i Hellas, Spania, Tyskland og Slovenia. 50 stk var på topp20-konsert i Trondheim i juli, og det har vært 3 helgeaktiviteter (ski og data). Antall besøkende i klubben har vært fra 60 - 25, med et snitt på 35 ungdommer. Det har også vært samarbeid med helsestasjonen, hvor helsesøster har vært på klubben 1 kveld pr mnd.
For ungdommer i alderen 16 - 19 år er det lite fritidstilbud for dem som ikke er interessert i sport eller spiller i egne band.

Kulturskolen gir to ulike gruppetilbud til 1. - 3. trinn og mange ulike tilbud innen individuell opplæring (eks gitar, sang, trommer, blåseinstrumenter etc). Kulturskolen gir også aspirantopplæring for Skage og Øysletta skolekorps.

2.2.1.4 12 % av 10.klassingene er brukere av kulturskolens tilbud. Dette er noe lavere enn foregående år, men erfaring viser at dette varierer med elevgruppene.

2.2.1.5 Kulturskolen har et høyt aktivitetsnivå. Alle elevene har fått tilbud om å opptre.

2.2.2. Ingen brukerundersøkelse ved kulturskolen eller ungdomsklubben i 2012. Stor deltakelse på begge plassene tyder imidlertid på trivsel.

2.3. Medarbeidere

MÅLSETTING
2.3.1 Løsningsfokus

2.3.2 Trivsel

2.3.3 Kompetanse

2.3.1.

Medarbeiderundersøkelse

 

2.3.2.

Statistikk sykefravær

 

2.3.3.

Formell kompetanse

Faglig og personlig utvikling

Lav gjennomsnittlig stillingsandel

Tertialrapport 1
Ingen medarbeiderundersøkelse våren 2012
Høyere sykefravær enn vanlig. Langtidssykmelding med fysiske årsaker.

Tertialrapport 2
Ingen medarbeiderundersøkelse, men uformelle samtaler gir tilbakemelding om trivsel.
Lite sykefravær fra august.

Årsrapport
Høyere sykefravær enn vanlig i første halvår, men tilbake til "normalen" igjen siste halvår. Dvs lavt sykefravær. Medarbeiderundersøkelse er ikke gjennomført, men uformelle samtaler med ansatte gir tilbakemelding om trivsel og meningsfylte arbeidsoppgaver.

2.4 Økonomi

MÅLSETTING
Forbruk regnskap i forhold til periodisert budsjett

Tertialrapport 1
Regnskapet forventes å gå i balanse.

Tertialrapport 2
Regnskapet forventes totalt sett å gå i balanse. Mange prosjekt gir negative utslag på regnskapet nå, men skal etter planen gå i balanse.
Kulturskolen har hatt uforutsette utgifter som evt. må forsøkes hentes inn fra andre områder. Årsaker er langtidssykmelding med dyre vikarer, annonsering av stilling og tap på fordringer.

Årsrapport
Kultur sett uten prosjekt gikk med et underskudd på kr 32 000. Dette skyldes i hovedsak "inngangsavgift" til MuseetMidt, som ble budsjettert i 2011 og betalt i 2012. Prosjektene går i hovedsak i balanse. Melamartnan er unntaket med et overskudd på ca kr 200 000. Dette forventes å bli utbetalt til dugnadsarbeidere.