Kommunevåpen og visjon
Virksomhetsplan og
rapporter Sykeheimen 2011

Du er her: Overhalla kommune > Virksomhetsplaner > 2011 > Sykeheimen

Innhold:

Del 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

Del 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN


DEL 1: OVERORDNA ORGANISERING, MÅL OG VERDIGRUNNLAG

 1.1 ADMINISTRATIV ORGANISERING OVERHALLA KOMMUNE

Organisasjonskart Overhalla kommune

Kommunen er organisert i to hovednivåer: rådmannsfunksjonen og tjenesteenheter.

I tillegg deltar Overhalla kommune i det flere interkommunale samarbeid.

Det legges vekt på best mulig samhandling mellom rådmannsfunksjonen, stabs-/støttefunksjonene og de enkelte tjenesteenhetene. 

Rådmannsfunksjonen

Rådmannsfunksjonen består av rådmannen og rådmannens sentrale støttepersoner vist i organisasjonsskissen ovenfor.

Stedfortreder for rådmannen rullerer annethvert år mellom de to fagsjefene. Fagsjef helse/sosial er stedfortreder 2020.

På vegne av rådmannen forestår de to fagsjefene den løpende tjenestefaglige oppfølgingen av enhetene innenfor sine respektive områder og personalansvaret for de respektive enhetslederne.
Fagsjefer, personalsjef og økonomisjef ivaretar for øvrig ulike sektorovergripende utviklingsoppgaver etter avtale med rådmannen.

Personalsjefen er ledelsens representant i forhold til oppfølging av miljøarbeidet.

Fagsjef helse/sosial ivaretar rollen som beredskapskoordinator.

Rådmannsfunksjonen (rådmannsteamet) har møter hver 14. dag, samt etter behov.

Rådmannsfunksjonen har ledersamling med enhetslederne ca hver tredje måned.

Her kan du lese mer om organiseringen av Overhalla kommune...

1.2. HOVEDMÅL OG DELMÅL I KOMMUNEPLANEN

 

Hovedmål

Delmål

Lokalsamfunn

1.       Overhalla preges av etableringslyst og spennende arbeidsplasser hvor samarbeid og utvikling vektlegges.

 1.1. Kommunen er en god tilrettelegger og utviklingspartner for bedrifter, etablerere, lag og organisasjoner og enkeltpersoner i lokalmiljøet.

            1.2. Overhalla har en infrastruktur og arealer som legger godt til rette for næringsutvikling og bosetting.

2.      I Overhalla skaper man stadig begeistring, tilhørighet og mangfold.

            2.1. Det skapes verdifulle opplevelser for både lokalbefolkning og tilreisende.

            2.2. Innbyggerne har kunnskap om og er stolte av Overhallas historie.

            2.3. Kommunen er en sentral informasjonsformidler og kontaktskaper mellom ulike aktører i Overhalla-samfunnet.

            2.4. Overhalla er et romslig og inkluderende samfunn.

3.      Flotte natur­ressurser og nærmiljø utnyttes med høy miljøbevissthet.

            3.1. Innbyggerne har god kunnskap om og glede av naturen gjennom aktiv bruk og god tilgjengelighet.

            3.2. Naturressursene gir grunnlag for betydelig sysselsetting og verdiskaping.

            3.3. Inngrepsfrie områder og naturens produksjonsevne og artsrikdom bevares for framtiden.

            3.4. I Overhalla skapes det lite avfall og avfallet utnyttes som ressurs.

            3.5. I Overhalla er det lavt energiforbruk og høy grad av fornybare energikilder.

           3.6. I Overhalla er det lave klimautslipp og høy grad av CO2-binding.

4.      Overhallingene preges av  god folkehelse.

            4.1. I Overhalla er det stor grad av fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.

            4.2. Overhallingene har et sunt kosthold og en sunn livsstil.

            4.3. Overhallingene har gode sosiale nettverk og møteplasser. 

Brukere

5.      Barn og unge er glade for å få utvikle seg i Overhalla.

            5.1. Barn og unge får gode opplevelser gjennom et bredt kultur– og aktivitetstilbud.

            5.2. Barn og unge har lærelyst og utvikler sine evner og talenter i et variert og stimulerende læringsmiljø.

            5.3. Barn og unge opplever å få påvirke sin egen læringssituasjon og foretar bevisste verdi- og veivalg.

            5.4. Alle barn og unge føler seg betydningsfulle i en trygg, inkluderende og mobbefri hverdag.

6.      Godt fornøyde brukere av kommunale tjenester.

            6.1. Brukerne opplever kommunen som en imøtekommende og løsningsfokusert medspiller.

            6.2. Innbyggerne er godt informert om tilbud og rettigheter.

            6.3. Kommunens tjenestetilbud har god tilgjengelighet, tilpasning og kvalitet i forhold til brukernes behov.

Medarbeidere

7.      Kommunen har kompetente medarbeidere som har arbeidsglede og utviklingslyst.

            7.1. Ansatte møter hverandre og brukerne med godt humør, respekt og løsningsfokus, og spiller hverandre gode.

            7.2. Ansatte får bruke og utvikle sine evner og talenter.

            7.3. Ansatte opplever å ha medinnflytelse og medansvar for å utvikle egen arbeidssituasjon og kompetanse.

            7.4. Ansatte utviser en høy etisk standard og er gode forbilder for barn og unge.

Økonomi

8.      Overhalla kommune har god økonomi­styring, effektiv ressursbruk og omstillingsevne.

            8.1. Kommunen får mye tjenester ut av tilgjengelige ressurser og har fortløpende kontroll med ressursbruken.

            8.2. Kommunen tar høyde for uventede svingninger i økonomien.

1.3. VISJON OG VERDIGRUNNLAG

Kommunens visjon: - Positiv, frisk og framsynt

Positiv
Slik skal vi møte omverdenen og våre medmennesker. Vi er imøtekommende, en god medspiller, løsningsfokusert…

Frisk
Vi skal stå for sunn livsstil, fysisk aktivitet og trivselsskapende tiltak, høy miljøbevissthet og være en aktiv samfunnsaktør som bidrar til å skape begeistring

Framsynt
Vi skal ha fokus på å utvikle oss, våre tjenester og lokalsamfunnet slik at vi møter framtida på en god måte.


DEL 2: ORGANISERING, FOKUSOMRÅDER OG DRIFTSMÅL FOR ENHETEN

2.1.1 Miljøriktig drift

MÅLSETTING
Sykeheimens ansatte har kunnskap og jobber i tråd med de kravene som stilles som godkjent miljøfyrtårn

TILTAK

MÅLING

Tertialrapport 1
Sykeheimen skal resertifiseres iløpet av året. Vi har fokus på miljøriktig drift og ta det opp på personalmøter og gruppemøter.
Energiforbruket de 4 første månedene har gått ned med 19424kw/h

Tertialrapport 2
Har satt igang løpet med resertifisering. Har hatt fokus på miljøriktig drift i forhold til ferievikarer.

Årsrapport
Gjennomgang av miljøstyringssystemet på personalmøter. Vi har fokus på besparelse av strøm, gjennbruk av håndklær,kildesortering av søppel.
Følgende tall framkommer i regnskapet
Hvitt/ flattøy.2011: 7355 kg, 2010: 7556 kg
Farget tøy 10290 kg, 2010: 11102 kg
Annet.( Dyner, puter, duker, gardiner ) ca 650 kg
Registeret strømforbruk
2010
Totalt helsesentret: 1531158 kWh dvs. 324 kWh pr. m2
2011
Totalt helsesentret: 1398657 kWh dvs. 296 kWh pr. m2
Avfall:
Brunt papir og plast: 7920 kg
Drikkekartonger: 11 kg
Kompleks jern460 kg
Blandet plast: 296 kg
Lysstoffrør og sparepærer: 2 kg
Restavfall og sortert forbrenning: 49024 kg
Transport EE-avfall fat/liten kolli: 9 stk
Makulaturpapir: 300 kg
Samlepris glass 360l: 2 stk

2.1.2 Folkehelse

MÅLSETTING
En utadvent og aktiv sykeheim

TILTAK

  • Bruke Olebua når været tillater der
  • Sosiale arr.
  • Seniorvokko
  • Aktivt dagsenter ( Fysisk og mental trening )
  • Jobbe opp mot sykeheimens venner

MÅLING

  • Antall sosiale arr.
  • Antall utearr.

Tertialrapport 1
Har gjennomført flere sosiale arr. siden jul, deriblant karneval og flere fester. Trønderkaran har holdt konsert. Sykeheimens venner har holdt fest og vært og stekt svela.

Tertialrapport 2
Dagsentret ønsker et bedre samarbeide med frivillighetsentralene i kommunen.Isted for seniordagen som vi har hatt de senere årene, ble det arr. en skotthylldag i samarbeid med frivillighetssantralene og sykeheimen. Tidligere år har den vært gjennomført ved flerbrukshuset, men iår ble det på sykeheimen. Innvitasjon til skotthyllkonkuransen gikk til Grong og Høylandet frivillighetsentral og begge stilte med lag. Det ble en vellykket dag.

Årsrapport
DEt ble arr. uteaktiveiter i Olebua 10 ganger i sommer. Atriet i sykeheimen blir også brukt til uteaktiviteter, dette egner seg godt pga vindavskjerming.
Ellers er det blitt arr 36 sosiale arr. Noen er i samarbeide med Sykeheimens venner. Sykeheimens venner har også egne arr. utenom fellesarr.
I september ble det arr. skotthylldag sammen med frivillighetssentralene i bygda, dette var istede for seniordagen som pleier å arr. i oktober. Denne dagen var meget vellykket så den er planlagt også til neste år.

2.2.1 Samhandling

MÅLSETTING
Godt samarbeid med andre enheter og institusjoner om felles brukere

TILTAK

  • Gode samarbeidsrutiner og god dialog
  • God pasientflyt og pasientforløp i sykeheimen
  • Lage nye rutinger i forhold til akuttposten (innleggelsesrutiner, utskrivningsrutiner, legeavtaler)

 

  • MÅLING
  • Antall avvik i henhold til Basisavtalen
  • ventelist komunale søknader
  • Beleggsprosent

Tertialrapport 1
Det er laget nye rutiner iforholdt til akuttposten,innleggelseskriterier og diagnoesekriterier er laget. Samarbeidet mellom hjemmetjenesten fungerer godt.Pasienter som trenger et opphold på sykeheimen får oppholdet uten noen ventetid. Det samme gjelder sykehuset. Der er det heller ingen ventetid.Vi har ingen avvik i forhold til basisavtalen.

Tertialrapport 2
Vi har flere demente som får tilbud om avlastning.Vi har fortsatt er godt samarbeide med hjemmetjenesten og sykehuset. Ingen ventetid for å få plass på sykeheimen i denne perioden. 1 avvik iforhold til basisavtalen.

Årsrapport
Akuttpost: Vi gjennomfører et prosjekt akuttpost i sykeheim. Dette i forhold til å forberede oss på samhandlingsreformen. Kommunene skal kunne ta imot øyeblikkelig hjelp, det være behov for akutt pleie, forverring av kroniske sykdommer som ikke trenger innleggelse i sykehus, dagbehanling. Vi har utarbeidet diagnosekriterier og innleggelsesrutiner.Akuttavdelingen har legevisitt hver dag. Turnuslegen har visitt 4 dager og tilsynslegen 1 dag. Tilsynslegen har vært rådgiver for turnuslegen.
I Overhalla kommune har sykeheimen et tett samarbeide med hjemmetjenesten med to faste møter i uka.
Det har ikke vært ventelister på kommunale plasser, og ikke på søknader fra sykehuset.
Beleggsprosenten for hele sykeheimen i 2011: 93,28%
Akutt avd. fra oppstart 1/5-11 - 31/12-11: 87,41%
Vi har ikke hatt ventelister ved Overhalla sykeheim i 2011.

2.2.2 Tjenestekvalitet

MÅLSETTING
Sykeheimens tjenestetilbud har god tilgjengelighet, tilpassing og kvalitet i forhold til brukernes og pårørendes behov

TILTAK

  • Faste møter mellom primærkontakt, bruker og pårørende.
  • Ansatte har god kjennskap til kommunehelsetjenestens tilbud og søknadsrutiner.
  • Godt samarbeide med hjemmetjenesten.
  • Gode avviksrutiner
  • Gjennomgang av kvalitetsstandardene.

MÅLING

  • Brukerundersøkelse høsten 2010
  • Antall avvik

Tertialrapport 1
Det er gjennomført møter med pårørendet der brukerundersøkelsen ble gjennomgått. Der fikk vi en dialog om hvordan vi kunne jobbe videre med de spørsmålene som hadde lav skår.
Personalet gjennomfører møte med primærkontakt, bruker og pårørende. Dette kom litt på etterskudd etter jul da omorganiseringen ble gjennomført.Dette er det nå tatt tak i igjen.
Det er registrert avvik i forhold til kvalitetsstandardene. Disse blir gjennomgått på første fagledermøte i måneden.Hver tertial blir det tatt opp på ledermøte. Vi har en jobb med å avklare blant ansatte hva som er avvik. Dette vil vi ha som internundevisning til høsten.

Tertialrapport 2
Jobber med det samme som 1 tertial.

Årsrapport
Brukerundersøkelsen ble gjennomgått med pårørende våren 2011. Der fikk vi en dialog om hvordan vi kunne jobbe videre med de spørsmålene som hadde lav skår i brukerus. Deriblant spørsmålet " muligheten til å gjøre dagligdagse gjøremål", "mulighet til å komme ut og få andre opplevelser/turer". Dette er noe som vi nå tar opp når primærkontakt og pårørende har møte. Vi oppfordrer pårørende til å ta med sine mer ut, når det er mulighet for det.
Innførte avvikssystem i pleie og omsogsprogrammet PROFIL våren 2011, der avvik rapporters ut fra kommunens vedtatte kvalitetstandarder Der er rapportert 109 avvik fra 1 mai 2011.
45 avvik iforhold til feilmedisinering og alle er vurdert som følge av menneskelig svikt.Alle med liten eller middels alvorlighetsgrad.
10 avvik uoppfylte behov og 30 avvik i forhold til utrygghet og uro, alle relatert til mangel på bemanning.
Tiltak er iverksatt.
4 avvik meldt til Sykehuset Namsos i forhold til basisavtalen. Tilbakemelding mottat fra sykehuset Namsos

2.2.3 Brukermedvirkning

MÅLSETTING
Tjenestetilbudet er individuelt tilpasset

TILTAK

  • Gjennomgang av Overhalla kommunes kvalitetsstandarder.
  • Innkomstsamtale med avklaring av behov og datasamling av personlige opplysninger.
  • God pleieplan godkjent av pasient/pårørende og personalet.
  • Planlegge oppstart av brukerutvalg ved sykeheimen.

MÅLING

  • Brukerundersøkelse høsten 2012

Tertialrapport 1
Vi prøver å involvere brukerne og pårørende ved innkomstsamtalen og i møte med primærkontakten. Avklare hvilke forventninger brukeren og pårørende har for oppholdet ved sykeheimen.

Tertialrapport 2
Prøver å ha fokus på primærkontaktenes oppgave, slik at det blir et samarbeide mellom pasient, pårørene og pleier. Innvolvere pasienter og pårørende tidlig i pasientforløpet slik at planleggingen til evt hjemreise planlegges tidlig.

Årsrapport
I 2011 har det vært fokus på kvalitetsstandardene og avvik i forhold til disse.
Brukerundersøkelse gjennomgått med pårørende.
Jobbes kontinuerlig med å forbedre informasjonflyten mellom pas-pårørende og pleiepersonalet.

2.3.1 Løsningsfokus

MÅLSETTING
Sykeheimen har løsningsfokuserte medarbeidere som samarbeider og opplever medinnflytelse og medansvar for utvikling av egen arbeidssituasjon og arbeidsmiljø

TILTAK

Prosjekt "Samarbeide for et bedre arbeidsmiljø"

Årlig fagdag med fokus på arbeidsmiljø og fagutvikling

Bruk av løft som  virkemiddel i hverdagen

Bevistgjøring via medarbeidersamtaler

MÅLING

Medarbeiderundersøkelse 2011

Tertialrapport 1
Det er gjennomført temadag for ansatte ved Overhalla sykeheim. DEr fokuet var på arbeidsmiljøet og ernæring.
Vi er med Prosjektet Samarbeid for et godt arbeidsmiljø for å holde fokus på arbeidsmiljøet i hverdagen.
Ansatte er også innvolvert i omorganiseringen i sykeheimen. Dette for at ansatte skal ha innflytelse på egen arbeidshverdag.( en vet best hvor skoen trykker som har den på)

Tertialrapport 2
Fortsetter prosjektet "samarbeide for et godt arbeidsmiljø".Enhetslederne innen Helse og familie, Hjemmetjenesten og sykeheimen arrangerte blåtur for ansatte. Ansatte er med i videreutviklingen av sykeheimen sammen med enhetsleder.

Årsrapport
Overhalla sykeheim er" med i et "Prosjekt samarbeide for et godt arbeidsmiljø. Dette er et samarbeid mellom fagforeninger, verneombud,arbeidsgiver og NAV(arbeidslivssenter). Vi sendte ut spørreundersøkelse blandt ansatt hvor de kunne komme med hav som var bra, og hva vi kunne jobbe videre med. Tilbakemeldingene fra ansatte var hvordan relasjonene ansatte imellom. Hvordan vi kommuniserte ansatt-ansatt, ansatt-pasient. De ønsket en synlig, tydelig ledelse.
Det er gjennomført følgende i forhold til å få et godt arbeidsmiljø:Blåtur,julebord, temadager, gruppemøter, personalmøter,fokus på forflytning, bedre samarbeide ledelse-fagforeninger. Medarbeidersamtaler med ca 50 % av ansatte.
Fagdag i mai der medarbeiderskap og ernæring var tema.

2.3.2 Kompetanse

MÅLSETTING
Helsefaglig kompetanse som dekker brukernes behov

TILTAK

  • Oppdatert og aktiv kompetanseplan.
  • Bruke kompetansekartleggingen.
  • Oppfordre personalet til videreutdanning og kurs.
  • Eldreomsorgens ABC, oppstart høsten 2010
  • DemensomsorgensABC del 2, oppstart høsten 2010.
  • 2 videreutdanning i aldring og helse 2010/2011.

MÅLING

  • Evaluering og rapportering av  kompetanseplan til fylkeslegen.

Tertialrapport 1
2 sykepleiere går viderutdanning i aldring og helse.
Demensomsorgena ABC blir gjennomført på 2 året. Eldreomsorgens ABC startet opp i høst og videreføres nå i vår.
Aktiv opp mot sykehuset i forhold til hospitering.
DEt ble gjennomført fagdag med fokus på ernæring.

Tertialrapport 2
En sykepleier startet viderutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie. Demensomsorgens ABC perm 2 er avsluttet.

Årsrapport
2 av ansatte tar videreutdanning i eldreomsorg.
1 av ansatte tar videreutdanning i kreft og lindrende behandling
2 av ansatte har tatt viderutdanning i smertebehandling
12 har gjennomført studiesirket på første perm av eldreomsorgens ABC
har gjennomført studiesirket på siste perm av Demensomsorgen ABC.
Internundervisning i forhold til smertekartlegging og ernæring er gjennomført på enkelte grupper. Tildelt prosjektmidler sammen med hjemmetjenesten for å jobbe med Lindrende behandling.
I medarbeiderundersøkelsen gir ansatte 4,2 av 6 poeng under punktet faglig og personlig utvikling.

2.3.3 Ufrivillig deltid

MÅLSETTING
Ansatte har den stillingsandelen de ønsker

 

TILTAK

  • Planlegging av skriving av årsplan 2011.
  • Rekrutteringsprosjekt studenter.
  • Omorganisering av gruppene.
  • Stillingsbrøkene vurderes ved ledighet.

MÅLING

  • Kartlegging av ufrivillig deltid våren 2011.

Tertialrapport 1
Vi har stadig fokus å deltidsproblematikken. Vi har kartlagt hvor mange som har ønske om høyere stillingsprosent:
2 ønsker 100%

Under evaluerigen av årsturnus blant ledere og tilltisvalgte var det enighet om at årsplan måtte fortsette.

Tertialrapport 2
Det er planlagt en aktivitetsplan for 2012 som legges i bunn når årsturnus lages, slik som temadag, brannopplæring, forflytning og møter. Dette går av den ordinære arbeidstid. Dette for å hindre at ansatte må møte på jobb på fridager, og det vil igjen redusere utgiftene til vikarinnleie pga avspasering møtetid. Det ble gjennomført kartlegging av ufrivillig deltid 2011 og den viste at 7 ønsket 2 ønsket å øke stillingen til 100%. 2 ønsket å øke fra 50% til 90%. 3 stykker ønsket å øke stillingen sin med 5-10% til ca 60% stilling.

Årsrapport
Ved å innføre årsturnus har vi greid å redusere ufrivillig deltid.
De som ønsker å øke stillingen etter kartlegging 2012:
1 ønsker å øke fra 90 til 100 %
1 fra 75 til 90/100%,
2 ønsket økt fra 50 til 90%,
3 ønsket å øke stillingen sin med 5-10% til ca 60% stilling.
Vi fikk tildelt prosjektmidler for å jobbe videre med deltidsproblematikken i 2012. Før årsturnusen ble laget ble det lagt en bemanningsplan og handlingsplan for 2012, slik at alle pålagte aktiviteter ble tatt med, slik som fagdag, brannøvelse, forflytning faste møter o.l.

2.3.4 Sykefravær

MÅLSETTING
Sykefraværet reduseres

TILTAK

  • Prosjektet " sammen for et bedre arbeidsmiljø"
  • Viderføring av forflytningsprosjektet.
  • Forflytningsveileder og tilstrekkelig med hjelpemidler.
  • Temadag.
  • Sosiale treff.
  • Motivere til egentrening ved sponsing av treningsavgift.
  • Jevnlige møter med NAV og arbeidslivssentret.
  • Aktiv bruk av bedriftshelsetjenesten.
  • Oppfølgingssamtaler i forhold til IA-avtalen.

MÅLING

  • Sykefraværsprosent
  • MEdarbeiderundersøkelsen

 

Tertialrapport 1

Tertialrapport 2
Det lave sykefraværet har fortsatt.Prosjektene fortsetter og sosiale aktiviteter er gjennomført.

Årsrapport
Gjennomsnitt fravær 2011 på 8,37%. Store svingninger gjennom året,
mai 4.2% og oktober 16.1%. 2010 var sykefraværet 9,27% og 2009 11,7%. Jobber aktivt med arbeidsmiljøet og oppfølging av sykmeldte i forhold til IA-avtalen.Viser til rapport under punkt trivsel.

2.3.5 trivsel

MÅLSETTING
Det skapes og vedlikeholdes et godt arbeidsmiljø for alle ansatte

TILTAK

videreføre tiltak fra fagdag 2010:

  • viktig å se og rose hverandre
  • skrytetavle
  • gjestebok, med ønske om tilbakemelding fra besøkende og pårørende
  • hilse på hverandre
  • ikke lov til å utrykke og overføre dårlig dag/humør
  • Gjennomføre prosjektet samarbeide for et godt arbeidsmiljø

MÅLING

  • Medarbeiderundersøkelse 2011

Tertialrapport 1
Gjennomfører prosjekt for et godt arbeidsmiljø. Temadag med fokus på arbeidsmiljø, hvor vi i forkant hadde hatt en kartlegging av hva ansatte mente var en god arbeidsdag.Resultatet av kartleggingen var at ansatte og ledelse måtte jobbe med holdninger. Oversykepleier måtte være mer synlig i hverdagen.

Tertialrapport 2
Prosjekte fortsetter.Gjennomført medarbeiderundersøkelse høsten 2011.

Årsrapport
Gjennomfører prosjekt "Sammen for et godt arbeidsmiljø" der det er fokus på arbeidsmiljøet og økt trivsel i hverdagen. Dette var fokus på temadagene som var i mai,

2.4.1 God økonomistyring

MÅLSETTING
Enhetsleder skal ha kontroll og oversikt over ressursbruk i forhold til budsjett

TILTAK

  • Godt og realistisk budsjett.
  • Budsjettjusteringer ved behov.
  • Godt samarbeide med økonomiavdelingen.
  • Gjennomgang, kontroll og rapportering av regnskap.

MÅLING

  • Måle regnskapstall i forhold til avvik

Tertialrapport 1

Tertialrapport 2
Enhetsleder har gått gjennom regnskapet med økonomiavdeligen og sett at de må til en justering. Sykehimen har en stor utfordring når det gjelder uforutsigbarheten i pleietyngden. Pr.d.d. har vi mange pleietrengende, pasienter. De trenger ekstra oppfølging iforhold til ernæring, ekstra pleie og sosialkontakt. Dette har ansatte problere med å greie å betjene på helg, og dette fører slitasje på ansatte både fysisk og psykisk.
Art 10100Lønn faste stillinger: Etter overføringer av prosjektmidler og noe av refusjon fødselspenger skal lønn faste stillinger være i balanse.(overført fra prosjekt akuttpost)

Art 10200. Vikarlønn ved sykdom: Vi har ikke fått ansatt vikarer i svangerskapsviariatene ( 1,5 stilling ) i vikarpool, slik at vikarpool ikke har dekt opp noe av sykefraværet som tidligere år. Dersom vi har hatt ansatte i stillingene hadde vikarlønn ved sykedom vært redusert med ca kr 300000.
Art 10300: Lønn ekstrainnlei. Dette er en post som er veldig uforutsigbar.Tidlig på året hadde vi pasienter som krevde ekstra innleie.Ved oppstart av akuttpost så vi at vi trengte å være to på jobb i helgene og dette belastes ekstrainnleie. Dette var ikke planlagt i årsturnus. Noe av dette vil blir justert med prosjektmidler.

Art. 10400. Lønn overtid: Vi har iår hatt 2,5 sykepleierstillinger vakant. Ved utlysning har det ikke vært søkere. Det er forsøkt utlyst flere ganger. Vi har i den senere tid sett at det ikke er søkere til vikariater, spesielt 50% stillinger og i vikarpool. For å opprettholde riktig kompetanse har vi da vært nødt til å leie inn ansatte som har utløst overtid.
Det har etter sommerfeien vært ekstra tung pleie på sykeheimen og det fører til vi alltid må leie inn dersom det er fravær. Tung pleie fører til økt belastning på ansatte og øker sykefraværet. Og vi ser at belastningen er størst på helg.

Årsrapport
Regnskapet totalt for 3300 Overhalla Sykeheimen viser et negativet avvik på kr 95000. Hadde forventet kr. 300 000 i skjønnsmidler fra fylkesmann opp mot akuttposten, men der fikk vi avslag på vår søknaden. Har hatt et godt samarbeide med økonomiavdelingen gjennom hele året.
Tjeneste 25350:
Negativt avvik:
Lønn faste stillinger: kr.275' Hadde søkt skjønnsmidler iforhold til akuttposten, men dette ble ikke bevilget av fylkesmann.
Vikarinnleie ved sykdom kr. 158'
vikarlønn ferie kr 125' feilbudjettering.
Lønn overtid: kr 100' Vi er avhengi av å ha riktig kompetanse og det utløser ofte overtid.
Arbeidsgivers andel pensj.p.: kr 256'
Medisiner: kr.152' Vi ser at det blir økt utgifter på medikamenter ved akuttposten. Vi det siste året hatt pasienter ved langtidsavdelingen med ekstra behov.
Positive avvik: Refusjon fra staten "vederlag for opphold fastplass og korttids" kr. 1202'
Tjeneste 25352 Administrasjon: Positiv avvik kr. 64'
Tjeneste 2535 Dagsenter: Positiv avvik kr.215' fortrinsvis på lønn,har hatt 40% vakant stilling 6 mnd.

2.4.2 Effektiv ressursbruk

MÅLSETTING
God planlegging og samarbeid mellom gruppene

TILTAK

  • God planlegging og delegering av ansvarlig sykepleier ( arbeidsinstruks for "360").
  • Samarbeide på tvers av gruppene(tilby hjelp).
  • Omorganisering av gruppene.

MÅLING

  • Regnskapstall

Tertialrapport 1
2 januar startet vi omorganiseringen i sykeheimen. En langtidsavdeling på 21 plasser,en avdeling for demente 12 plasser, og en avdeling for akutt/korttidplasser med 6 senger. Ansatte gjorde en enorm insats under flytteprosesen.
Bakgrunnen for en stor langtidsavdeling var at personale kunne brukes på tvers av avdelingen.
Faglederne har kontakt med merkantil i forhold til innleie. Under brifingen om morgenen og ved vaktskiftet blir det vurdert hvordan personalet blir brukt i avdelingene med henhold til kompetanse.

Tertialrapport 2
Det er blitt skrevet en prosedyre som gir en sykepleier det overordnede avsvar når ikke fagleder er tidstede. Vi har stor fokus på samarbeide på tvers av gruppen, spesielt på helg hvor det er stor belastning på ansatte.

Årsrapport
Omorganisering av sykeheimen januar.
21 plasser langtids (en gruppe, grønn)
12 plassr for demente (6 av disser er skjemede plasser, rød avd)
4 akuttplasser, 2 plasser rehab/lindrende/avlastning.
Vi har opprettet et behandlingsrom for dagbehandling.
Svingninger i tjenestebehovet kan gi rom for svingninger i bemanning,spesielt i forhold til akuttposten. Da kan den ene sykepleier være behjelpelig på andre avdelinger. Ved sykdom trengs ikke innleie.
Sykepleier som har avsvar for vakten, dersom ikke fagleder er på vakt, har ansvar for at det er riktig kompetanse på hver gruppe.
Det er stor fokus på samarbeide på tvers av gruppene,spesielt på helg hvor det er stor belastning på ansatte.

3.1 Organisering og ledelse

MÅLSETTING
Videreutvikling av sykeheimen pga samhandlingsreformen og forventet økning av eldre og demente

TILTAK

  • Utviklingsprosjekt ved Overhalla sykeheim 2009-2013

MÅLING

  • Gjennomføre prosjekt

 

Tertialrapport 1

Tertialrapport 2

Årsrapport
Omorganiserte sykeheimen i januar.
21 plasser langtids (en gruppe, grønn)
12 plassr for demente (6 av disser er skjemede plasser, rød avd)Oppholdsrommene på rød avdeling ble bygd ut og tatt ibruk 20 desember, Pasienter og ansatte gjorde en enorm innsats under ombygningen iforhold til å beholde humøret og arbeidsmoralen.De levde og jobbet 4 mnd under kummelig forhold.
Det er opprettet 4 akuttplasser hvor vi tar imot fra sykehuset og akutt fra legevakt/fastlegen/hjemmetjenesten, 2 plasser som blir brukt til rehab/lindrende/avlastningsopphold.
Vi er med i et prosjekt hvor vi prøver ut akuttsenger i sykeheim, dette for å forberede oss på hva som blir forventet av kommunene i forhold til samhandlingsreformen.