Kommunevåpen og visjon
Årsrapportering tiltak 2009

Enhetsleder rapporterer pr tiltak innenfor sin enhet:

Helse og familie : 2.1.2 Sunt kosthold og sunn livsstil

Mål: 1. Alle tjenesteområdene innen Helse og familie bidrar aktivt til god folkehelse ved å formidle kunnskap om et sunt kosthold og en sunn livsstil
2. Alle barn i første trinn spiser medbrakt og sunn matpakke
3. Alle nyoppdagede pasienter med forhøyede kolesterolverdier får informasjonsmateriell om kosthold og livsstilsendring
4.Alle nyoppdagede diabetespasienter har tilbud om opplæring i kosthold og livsstilsendring
5. Alle diabetespasienter som skal påbegynne insulinbehandling har tilbud om informasjon og opplæring
6. Overhalla Storkjøkken er DEBIO-godkjent, 15 % økologisk matproduksjon
7. Overhalla Storkjøkken oppfyller lover,retningslinjer og myndighetskrav for sikker matproduksjon, salg og leveranse.

Resultat: 1.Aktiv deltakelse i senioruka, MH-dagsenter, kjøkkentjenesten og sykepleier ved legekontoret er sentrale i forhold til kosthold og aktivitet
MH-dagsenter/frivilligsentralen gjennomfører ukentlig skotthyll eller dartøvelser
"Ut på tur"- gruppa gjennomført forarbeid og planlagt oppstart jan -10
2. Skolehelsetjenesten gjennomført informasjon om viktighet av matpakke. Ikke gjennomført måling
3. Deler ut informasjonshefte til alle som begynner med medikasjon. Dokumentasjon ikke påbegynt
4. og 5. 148 registrerte diabetespasienter. Gjennomført månedlig diabetespoliklinikk, samt gruppeopplæring/kurs
6. Deltar aktivt/foregangskommune i prosjekt ØKOMAT. DEBIO- godkjent i oktober -09.
7. Innkjøp AIVO2000 og opplæring trinn 1 er gjennomført. Ytterligere opplæring og implementering utsatt til 2010

Helse og familie : 2.1.3 Fallforebygging

(Tiltaket ikke kommentert)

Helse og familie : 2.2.1 Faglig kvalitet

Mål: Helse og familie skal ha etablerte rutiner i forhold til tverrfaglig/tverretatlig samarbeid opp mot mennesker med sammensatte lidelser
Økt kvalitet i tilbudet til brukerne
God kvalitet på opplæring av nyansatte og vikarer
Innføre/utarbeide elektronisk kvalitetssystem
Ferdigstille kvalitetsstandarder

Resultat: 5. og 6. PPS og kvalitetsstadarene utgjør en del av et framtidig kvalitetssystem. PPS er i bruk. En god del rutiner forefinnes på intranett , men må revideres og settes i system. Arbeidet med elektronisk kvalitetssystem er ikke igangsatt.

Helse og familie : 2.2.2 Individuell plan

Mål: Alle brukere som har rett til og ønsker det får individuell plan innen utgangen av 2008

Resultat: 2. Plan for innføring av SAMPRO er igangsatt. Opplæring gennomført og fra 2010 skal alle nye planer og evalueringer gjennomføres i SAMPRO

Helse og familie : 2.3.1 Løsningsfokus

(Tiltaket ikke kommentert)

Helse og familie : 2.3.2 Trivsel

(Tiltaket ikke kommentert)

Helse og familie : 2.3.3 Kompetanse

(Tiltaket ikke kommentert)

Helse og familie : 2.3.4 Deltid

(Tiltaket ikke kommentert)

Helse og familie : 2.3.5 Sykefravær

(Tiltaket ikke kommentert)

Helse og familie : 2.4.1 God økonomistyring

(Tiltaket ikke kommentert)

Helse og familie : 2.4.2 Ryddig fakturabehandling

(Tiltaket ikke kommentert)

Helse og familie : 2.4.3 Effektiv ressursbruk

Mål: Ansatte har kunnskap om enhetens økonomiske rammer og respekt for kommunens prioriteringer

Resultat: Rutinebeskrivelse er ikke ferdig

Helse og familie : 3.1 utviklingsoppgaver...

(Tiltaket ikke kommentert)

Hjemmetjenester : 2.1.1 Sertifisering som miljøfyrtårn

Mål: Jobber med mål/ krav i henhold til miljøsertifiseringen. Hjemmetjenesten skal leve opp til miljøfyrtårn.

Resultat: Hjemmetjenesten ble sertifisert som Miljøfyrtårn innen utgangen av 2009. Som et ledd i kommunens miljøarbeid, ble det stilt strengere krav til miljøkrav i anbudsrunder omkring kommunens leiebiler.Hjemmetjenesten fikk nye, mere miljøvennlige leiebiler i oktober. I tillegg jobbes det bevist i det daglige med god logistikk i forhold til arbeidsrutene, både av hensyn til den miljømessige biten og bemanningssituasjonen. Hjemmetjenesten tok i bruk sin kommunale sykkel for tilsyn/ oppdrag i nærområdet høsten 2009, noe som blir fint å få tatt i bruk igjen til våren.

Hjemmetjenester : 2.1.2 Fallforebygging

Mål: Økt fokus blant ansatte for å forebygge fall blant eldre brukere i hjemmetjenesten

Resultat: Alle eldre som fylte 80 i 2009 fikk tilbud om hjemmebesøk på høsten. Representant fra de som utfører hjemmebesøkene var tilstede på personalmøte i november 2009 og informerte om arbeidsmetode, og videre arbeid med fallforebyggende hjemmebesøk.
HVA SIER RAPPORTEN ETTER PROSJEKTET???? sKRIV DET HER

Hjemmetjenester : 2.1.3 God ernæring

Mål: Kompetanse blant ansatte vedrørende ernæring hos utsatte brukere

Resultat: Kompetanseheving ang ernæring hos personellgruppen har fått mindre fokus i 2009, enn hva man hadde tenkt seg. Men en ansatt er satt som hovedansvarlig i forhold til temaet, og får spisset sin kompetanse på temaet ernæring og diabetes.Brukere som man ser og vurdere kan ha utilstrekkelig ernæring pga av manglende evne til å lage egen mat, oppmuntres til å bestille matombringing fra Overhalla storkjøkken. Fokuset omkring temaet tar vi med oss videre inn i 2010.

Hjemmetjenester : 2.2.1 Godt fornøyde brukere av kommunale tjenester

Mål: Forbedring av praksis og tjenestestilbudet i hjemmetjenesten, for å kunne møte dagens, og et fremtidsrettet tjenestebehov

Resultat: Hjemmetjenestens kapasitet er økt som følge av omorganiseringen høsten 2008. Effekten av dette fikk vi for alvor sett fra februar 2009, når vi fikk tilsatt alle vakante stillinger, og langtidssykmeldte etterhvert kom tilbake i jobb. Kapasitetsøkningen har medført at man kan pleie tyngre brukere hjemme lengre enn tidligere. (Leon-prinsippet, lavest-effektive-omsorgsnivå.) Alvorlig syke pasienter har hatt rom for å få være hjemme i livets sluttfase så lenge det har vært mulig, og noen har fått avslutte livet hjemme etter eget ønske, ved at hjemmesykepleien har hatt mulighet for å pleie den syke og ivareta de pårørende i en tøff situasjon.
Tiltak og tilbud til demente er planlagt iverksatt i 2010, og i slutten av 2009 har en del tid gått til planlegging av dagsenter for demente (Inn på tunet), samtidig som man har fått på beina et demensteam som utfører utredninger av aldersdemens i kommunen. Utredningen foretas etter henvisning fra lege.

Hjemmetjenester : 2.2.2 Innbyggerne er godt informert om tilbud og rettigheter

Mål: Innbyggerne får lett tilgang til informasjon om kommunens tjenester

Resultat: Den nye hjemmesiden til Overhalla kommune vurderes som mer informativ om de tjenestene hjemmetjenesten kan utføre. Samtidig ser man behovet for å videreutvikle serviceerklæringen til hjemmebaserte tjenester i 2010.

Hjemmetjenester : 2.2.3 Faglig kvalitet på tjenestene

(Tiltaket ikke kommentert)

Hjemmetjenester : 2.3.1 Løsningsfokus

Mål: Hjemmetjenesten har løsningsfokuserte kompetente medarbeidere som samarbeider, og opplever medinnflytelse og medansvar for utvikling i egen arbeidssituasjon og kompetanse.

Resultat: Enhetsleder, fagleder og hjemmehjelpskoordinator avsluttet grunnopplæringen av LØFT i 1.tertial. En verdifull opplæring, som man opplever god nytte av i hverdagen.
Som et ledd i opparbeidelsen av en felles plattform for hjemmetjenesten i Overhalla, etter omorganiseringen, ble det i februar holdt en fagdag for alle i hjemmesykepleien og hjemmehjelpstjenesten. Her hadde vi foreleser fra HINT som snakket om brukermedvirkning og Kari Engen fra Indre Namdal Bedriftshelsetjeneste som hadde en gruppeprosess i regi av LØFT. Dagen fikk positive tilbakemeldinger fra alle ansatte, og var en god start på å danne samhold og samarbeide i det nye kollegiet.
Utover året har man forsøkt å benytte ulike verktøy fra opplæringen i LØFT, i form av dialogkafee på personalmøte.

Hjemmetjenester : 2.3.2 Trivsel

Mål: Det skal arbeides for å skape og vedlikeholde et godt arbeidsmiljø for alle ansatte

Resultat: Det gies tilbakemeldinger om at ansatte i hjemmetjenesten i Overhalla opplever høy grad av trivsel på jobb. Medarbeiderundersøkelsen i 2009 gav positive resultater, med et gjennomsnitt på 5,1 (på en skala fra 1-6).
Det jobbes aktivt med trivselstiltak, hvor hver enkelt ansatt tar ansvar selv for å delta positivt for et godt arbeidsmiljø.
Fagdagen som ble arrangert februar 2009 var veldig positiv både for det faglige, men ikke minst for det sosiale og trivselsmessige. Ansatte i hjemmesykepleien og hjemmehjelpstjenesten ble samlet en hel dag, med faglig innputt, avsluttet med lystig lag til kvelden. Pleie og omsorgstjenesten er ikke bortskjemt med slike dager der alle er tilstede, da turnusarbeid gjør at noen alltid er på jobb. Vi vil jobbe videre for å få til slike dager påfølgende år.

Sykefraværet i hjemmetjenesten er sterkt redusert, noe man velger å se i sammenheng med at ansatte opplever trivsel på jobb.

Hjemmetjenester : 2.3.4 Personalet kommer raskere tilbake på arbeid etter et sykefravæ

Mål: Sykefraværet reduseres betraktelig

Resultat: Sykefraværet i hjemmetjenesten har hatt en veldig positiv utvikling. Muligheter for bedre tilrettelegging i forhold til arbeidssituasjon, og større mulighet for å kunne ha fleksibilitet/ variasjon i arbeidsoppgaver og arbeidsted er fremmet etter at tjenesten ble større, og man har flere å spille på lag med. Det etterstrebes en jevn kontakt mellom arbeidsgiver og arbeeidstaker, samtidig som man er bevisst på å bruke NAV som en støttespiller i tilretteleggingsarbeidet. Månedlige møter med NAV og Arbeidslivssenteret ble i iverksatt på slutten av 2009, noe som sees på som et positivt bidrag i arbeidet med å redusere og forebygge sykefravær.

For hjemmehjelpstjenesten har perioder med mindre brukere medført at det har vært rom for at de har reist to og to hos de tyngste brukerne. Dette ser vi på som en god invisttering i hjemmehjelpernes helse, i de perioder det er noe slakk. Tiltak fra NAV via tilskuddsordningen kollegastøtte har også gitt samme mulighet for at de kan jobbe sammen hos enkelte brukere.

Hjemmetjenester : 2.3.5 Kompetanse

Mål: Hjemmetjenesten har kompetente medarbeidere

Resultat: Ulike kurs innen demens og geriatri har vært aktuelle for flere ansatte i hjemmetjenesten. Videre har det vært kurs i Pasientrettighetsloven 4A, hjerte-lungeredningskurs,og kurs innen psykisk helse.

Vi har fått iverksatt et demensteam, der to av våre spesialsykepleiere innen geriatri har fått opplæring fra Sykehuset Namsos i forhold til utredning av demens.
Fagutviklingssykepleier på plass slutten på august 2009. Fagutviklingssykepleieren har tatt videreutdanning innen veiledning og konsultasjon.
Alle ansatte fått opplæring i ny versjon av pleie og omsorgsprogrammet PROFIL.

Hjemmetjenester : 2.3.6 Deltid

Mål: Redusere ufrivillig deltid

Resultat: Før utgangen av 2009 hadde vi ferdig turnusplanen for 2010. Alle ansatte i hjemmetjenesten som ønsket større stillingsandel har fått det, og de aller fleste er da opp på den stillingsstørrelsen de ønsker å ha. Vi står igjen med noen helgestillinger, som man på sikt ønsker å se på muligheten for rekrutteringsstillinger opp mot studenter/ elever innen helsefag. Arbeidet med årsturnus har vært spennende og motiverende, da ansattegruppen har vært engasjert og positiv, og sett hvilke muligheter denne planleggingen gav. Vi har et mindre vikarbehov i vinter, sommer og høstferie, da fast ansatte dekker opp vakter i ferieavviklingen. Dette gir en bedre kontinuitet i tjenesten, ved at vi til enhver tid har flere fast ansatte på jobb, enn vikarer.

Hjemmetjenester : 2.4.1 Forbruk av budsjett

(Tiltaket ikke kommentert)

Hjemmetjenester : 2.4.2 Ryddig fakturabehandling

(Tiltaket ikke kommentert)

Hjemmetjenester : 2.4.3 Effektiv ressursbruk

Mål: Hjemmetjenesten har en effektiv ressusrsbruk

Resultat: Hoveddelen av hjemmetjenestens budsjett går til lønn. Ansattegruppen tar i stor grad ansvar for å vurdere behov for personell ved evt fravær. Presset i forhold til tjenesten varierer stort i løpet av et år, og det jobbes derfor bevist med at man vurderer tjenesteområdets behov og muligheter for innsparinger av innleie ved fravær.

Hjemmetjenester : 3.1 Aktiv bruk av digitale verktøy

Mål: All dokumentasjon i hjemmetjenesten digitaliseres

Resultat: Alle ansatte fikk i september opplæring i den nye versjonen av journalprogrammet PROFIL. Relativt store endringer i den nye versjonen gjorde at det ble avsatt 2-3 timer til alle ansatte i forbindelse med innføring. Videre ble det iverksatt treffpunkt/ faste møter for superbrukerne av systemet, for å sikre stadig utvikling og muligheter for utnyttelse av programvaren. Dette arbeidet krever videre oppfølging inn i 2010. Noe samtidig ble fagprogrammet for Individuell plan, SAMPRO innført i Overhalla. Dette er et program som er web-basert, som skal sikre brukere med langvarige og sammensatte lidelser muligheter for å ha innflytelse over eget liv og helse. Et bra verktøy for fremtidens brukere. Hjemmetjenesten hadde videre fokus/ opplæring på IPLOS i november. Iplos er rapporteringssystemet Helsedirektoratet bruker for pleie og omsorgstjenestene, og for at disse rapportene skal gi riktig informasjon til Helsedirektoratet, er det viktig at IPLOS blir brukt korrekt og etter intensjonen av ansatte innen pleie og omsorg.

Hunn skole : 2.1.1 Samarbeid og utvikling

Mål: Hovedmål:
Elevene ved Hunn har gode kunnskaper om og er aktive brukere av lokalsamfunnet

Delmål:
Elevene ved Hunn
- Har kunnskaper om lokalhistorien – gammel og ny!
- Har kunnskaper om næringslivet i lokalsamfunnet
- Har bevisste og positive holdninger til kosthold og fysisk aktivitet
- Har kunnskaper og bevissthet om yrke- og utdanningsmuligheter
- Har kjennskap til regionale kunstnere og ulike kunstuttrykk
- Opplever idrettsglede på tvers av kommunegrensene

Resultat: Har gjennomført oppsatte tiltak. Vi har ikke brukt alle mulighetene i forhold til samarbeidspartnere, men vi ser på lista som en slags menyliste.

Hunn skole : 2.1.2 Natur og miljø

Mål: Hunn bruker områder på Skage slik at elevene tilegner seg kunnskap om naturen, og opparbeider seg ønske om å bruke og å ta vare på den.

Resultat: Stort sett gjennomført plan. Det som ikke vi har fått til er "Årlig fjæreekskursjon" og "sameboplass". Begge er knyttet til ekskursjonsmidler og buss som det koster mye å gjennomføre. Skolen ønsker å lage en ekskursjonsplan som kan bestemme og inneholde en kostnadspakke på alle slike turer.

Hunn skole : 2.1.3 Miljøriktig drift

Mål: Hunn sine bygg, og driften av dem, er mest mulig miljøvennlig.

Resultat: Når dette skoleåret er omme skal skolen være sertifisert. Miljøfyrtårnet ligger på skolens hjemmeside under "Fellesplaner og dokumenter".

Hunn skole : 2.1.4 Lavt energiforbruk

Mål: Hunn sine bygg, og driften av dem, skal være mest mulig miljøvennlig.

Resultat: Gjennomført godt det som står under 1. tertial. Vi maser stadig på på hverandre med en del fellespunkter: slokking av lys, dører, etc. Miljøfyrtårnets underpunkter vil flyttes til 2010 og være en del av neste års oppgaver: Vann- og strømforbruk og ekstern undervisning av 6. trinn i ENØK.

Hunn skole : 2.1.5 God folkehelse

Mål: Ved Hunn har alle god helse.

Resultat: Tiltakene gjennomført. Elevundersøkelsen viser 4,4 som er en framgang på 0,2 fra i fjor. Det er over landsgjennomsnittet.

På mobbefronten arbeider vi videre som før. God inspeksjon der vi vi prøver "å se" alle alle elevene. Vi bruker hendelsrapporter for å videreformidle/ta tak i de episodene vi ser.

Hunn skole : 2.2.1 Kunst og opplevelse

Mål: Kunst og kulturopplevelser skaper trivsel, personlig og faglig vekst for alle

Resultat: Plan gjennomført med unntak av forfatterbesøk.

Hunn skole : 2.2.2 Faglig kvalitet

Mål: Elevene ved Hunn opplever mestring og får ut sitt potensiale i alle fag.
Elevene ved Hunn oppnår målene i Kunnskapsløftet / L06

Resultat: Vi har gjennomført det aller mest av tiltakene. Fagdagene er på norsk og lesening. Skolen har et stort trykk på fag, vurdering og læring. Vi mener at resultatene skal gi seg utslag på flere områder. Vi ser at vi ligger rett over/under fylkesgjennomsnitt og nærmer oss nasjonalt nivå i fagene norsk, matematikk og engelsk. Klare forbedringstrekk. Dette skyldes større fagtrykk og og mere ressurser til gruppene gjennom trinn som organiseringsmodell.

Mangler kommunale trafikkdager. Slettes ikke sikkert at det er den rette måten å gjennomføre elevsamarbeid på tvers av skoler på.

Hunn skole : 2.2.3 Medbestemmelse

Mål: 1. Elevene skal være aktive deltakere i skolens demokratiske prosesser
2. Elevene skal delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av egen opplæring
3. Foresatte skal delta aktivt i beslutningsprosesser i viktige saker for skolen

Resultat: Gjennomført alt, men man kan bestandig spørre om kvalitet. Rektor synes vi skal arbeide videre med dette på dette punktet. Rådene kan gjøres mer synlig for hverandre med fast møteplan og at referatene er synlig for hverandre (eks. gjennom hjemmesiden). Vi er på tur.

Hunn skole : 2.2.4 Mobbefri skole

Mål: Hunn er en mobbefri skole.

Resultat: Det arbeides bra. Likevel antyder Elevundersøkelsen en pil om litt mer mobbing enn i fjor. Selv om tallet er lavt er vi ikke i mål før tallet er 0. Vi gjennomfører de tiltakene som står i Zero-planen.

Hunn skole : 2.2.5 Fornøyde brukere

Mål: Ha en høy trivselsfaktor gjennom godt samarbeid og så åpen organisasjon som mulig.

Resultat: Vi scorer veldig bra på brukertilfredshet på foreldreundersøkelsen. Det har ikke vært arbeidet nok i forhold til rådsorganene. Nye tiltak vil skisseres i forhold til nytt år.

Hunn skole : 2.3.2 Trivsel

Mål: Det er høy trivsel blant ansatte på Hunn.

Resultat: Tiltakene gjennomført.

Hunn skole : 2.3.3 Kompetanse

Mål: 1. Ved Hunn har vi bred og høy kompetanse innenfor alle fagområder.
2. Kompetansen blir delt og brukt til beste for elever og ansatte

Resultat: Tiltakene er i store trekk gjennomført. Mangler iverksatt kompetanseheving innenfor spes.ped., men dette er det lagt en plan på. Felles oppdatering på It`s learning kan gjøres bedre. Ellers er det påbegynt kurs innenfor vurdering og videreutdanning innenfor "Lesing".

Hunn skole : 2.4.1 God økonomistyring

Mål: Holde budsjettrammen gjennom god styring og være i forkant av økonomisk utvikling.

Resultat: Siden vi gikk med 30 000 må man si at regnskapet traff budsjettet veldig bra. Det er en del mangler som kan få negative budsjettmessige konsekvenser for året 2010. Pengene har "bein å gå på".

Hunn skole : 2.4.2 Effektiv ressursbruk

Mål: Få mest mulig læring ut av tildelte ressurser

Resultat: Jeg vil si at vi har vært flinke på alle nivå. Ting kan bestandig gjøres bedre, men ressursene er veldig godt utnyttet.

Hunn skole : 3.1.1 Læring

Mål: Økt bevissthet om læring både hos elever og ansatte

Resultat: Startet kompetanseheving innenfor "Vurdering". Gjennom LUS (leseutviklingssystem) er det en bevisstgjøring av læring og læringsmål. Vi er ikke helt der at vi har laget planer med spesifikke læringsmål for hvert trinn. Gjennom flere områder av har vi en faglig bevisstgjøring for alle ansatte.

Ellers arbeider vi videre med alle tiltakene. Det er stadig forbedringspotesiale.

Hunn skole : 3.1.2 Lesing

Mål: Elevene ved Hunn er glade i å lese.
Elevene ved Hunn har gode lesestrategier

Resultat: "Gi rom for lesing" er ikke gjennomført, men allevene elevene er blitt lesehester gjennom LUS. Ikke arbeidet mye med lesestrategier på voksennivå (som en læringsmetode) > må arbeides mer med dette.

Ellers er tiltakene gjennomført.

Oysletta skole : 2.3.1 Løsningsfokus

Mål: Ha godt samarbeid på tvers av yrkesgrupper/trinn gjennom en åpen organisasjon.

Resultat: Gjennomsnittet ligger på landsgjennomsnitt, men enkelte deler av undersøkelsen bør arbeides videre med gjennom 2010. Store variabler.

Ranemsletta barnehage : 3.1 Tiltak 1.......

(Tiltaket ikke kommentert)

Ranemsletta barnehage : 3.2 Tiltak 2.......

(Tiltaket ikke kommentert)

Sykeheimen : 2.1.1 Miljøsertifisering

Mål: Registrere forbruk med tanke på å vurdere egen praksis

Resultat: Gjennomført personalmøter/gruppemøter der energisparing var tema.
Forbruk 2008 1291080 kwh,2009 1277973 kwh spart 13107 kwhh

Sykeheimen : 2.1.2 Fallforebygging

Mål: Økt fokus blant ansatte for å forebygge fall blant brukerne på sykeheimen

Resultat: 99 registrerte fall i 2009, med det er store mørketall. Det er vanskelig å hindre fall pga at brukerne tror de har bedre fysikk en det de har.De kan forsøker å reise seg, men vil da gli eller falle ut av stolen eller senga. Hvis vi skal forhindre dette må vi fysisk være tilstede. Dagsentret har stor fokus på aktiviteter for å styrke både det fysiske, mentale og sosiale.

Sykeheimen : 2.1.3 Sunt kosthold

Mål: Øke kompetansen blant ansatte vedrørende ernæring.
Få oversikt over næringsinnhold i matvarer.

Resultat: I 2009 har vi hatt fokus på ernæring for eldre. Deriblandt internundervisning og informasjon på gruppemøter.Kjøkkenet har kjøpt et program der det kommer fram ernæringsinnhold på menyene.Dette er positivt iforhold til personer med spesielle næringsbehov.Hvis enkelte har dårlig matlyst må den maten de får være ekstra næringsrik

Sykeheimen : 2.2.1 Forbedring av praksis

Mål: Finne forbedringer ved driften
Forbedring av praksis ved oppfølging av avviksmeldinger
Innbyggerne er godt informert om tilbud og rettigheter
Kommunens tjenestetilbud har god tilgjengelighet, tilpassing og kvalitet i forhold til brukernes behov

Resultat: Det er blitt innarbeidet faste møtepunkter for pas., pårørende og kontaktperson i avdelingen to ganger i året. Dette for at pårørende skal få et innblikk i hva som skjer med pas. i sykeheimen og avklare hvilke forventninger, viderføring av planer og evt andre ting som de trenger å pas, pårørende og personalet har til oppholdet.
Det er planlagt å øke plasser for demente til 12, derav 6 skjerma plasser. Det må til en utbedring av oppholdsrommene (stue/kjøkken) og dette er under planlegging.
Ingen på venteliste for å få plass i sykeheimen.

Sykeheimen : 2.2.2 Faglig kvalitet

Mål: Øke kvaliteten på tjenestene til brukerne.
God kvalitet på opplæring av nytilsatte og vikarer.
Gjøre alle ansatte kjent med kvalitetstandarer /elektroniske prosedyrer.

Resultat: Helse og sosial deler på Fagutviklingsykepleier i 100%. I 2009 har hun jobbet med å sette seg inni de forskjellige dataprogrammer som finnes i helse og sosial. Har jobbet med å heve kavaliteten på dokumentasjon blandt ansatte. Hun har gjennomført opplæring av alle ansatte i den nye versjon i dataverktøyet profil. Har hatt opplæring og oppfølging av nyansatte og studenter. Dette er viktig slik at vi vet at alle som begynne får den samme opplæring. 30 stykker i helse og soial holder på å gjennomføre demensomsorgens ABC.Dette er kompetanseheving i forhold til demens.
Det ble gjennomført 2 brannøvelse sammen med brannvesenet. Øvelsen gikk ut på:Natt, der det begynt å brenn i et rom og det ble røykutvikling.
"Pasientene " måtte evakueres.Brannvesent hadde røykdykkere som måtte aksjonere ut i fra dette. Personalet klart nesten å evakuere pasientene før brannvesent kom. De syntes dette var en veldig realistisk læresituasjon.

Sykeheimen : 2.3.1 Løsningsfokus

Mål: Alle ansatte har innsikt i kommunens og enhetens fokus og målsetting
Ansatte opplever å ha medinnflytelse og medansvar for å utvikle egen arbeidssituasjon og kompetanse.
Ansatte utviser høy etisk standard.

Resultat: Sykeheimen ønsket å utvikle seg i forhold til samhandlingsreformen og det økende antall demente.Det ble derfor satt ned en styringsgruppe som skulle se på helheten i sykeheimen.(skjermetenhet,akutt/rehab/avlastning og langtidsavdeling). Det ble satt ned en gruppe av ansatte som skulle videreutvikle dementavdelingen, en gruppe skulle se på langtidsavdelingene.

Sykeheimen : 2.3.2 Trivsel

Mål: Redusere sykefraværet

Resultat: Tilbakemeldingene fra de ansatter er: Spesielt for stor arbeidsbelastning på helg. Er formen ikke på topp fredag er det vanskelig å motivere seg til å gå på jobb når det vet de må yte 110%.
Overhalla sykeheim er med i prosjek forflytning. Dette er et prosjet for å få ned belastningsskader. Denne form for forflytning er bedre for pasientene. Bedrifthelsetjenesten er med i prosjektet forflytning.
Iforhold til egentrening er personalet blitt oppfordret til å tren på helsestudio og det er det mange som benytter seg av.Det er også blitt planlagt turkvelder hver torsdag.
Medarbeiderundersøkelsen er gjennomgått med de ansatte.Vi hadde en lav svarprosent, 58%.

Sykeheimen : 2.3.3 Kompetanse

Mål: Alle fast ansatte ved Overhalla sykeheim har helsefaglig kompetanse i henhold til kompetanseplanen innen utgangen av 2010

Resultat: Det ble satt igang en kompetansekartlegging. Ut i fra dette ble det satt opp en kompetanseplan som vist hva sykeheimen trengte av kompetanse i årene framover.
Personalet er blitt oppfordret til viderutdanning og kurs. Som tidligere nevn er det flere som er med i studiesirkel, Demensomsorgens ABC. Studiesirkelen foregår over 2 år.
Det er en som tar videreutdanning i kreftomsorg.

Sykeheimen : 2.3.4 Deltid

Mål: Økt stillingsprosent blant ansatte

Resultat: I 2009 ble det planlagt årsturnus der de ansatte skulle dekke opp 14 dager av ferie, fagdager og f4dager. Dette ført til at 6 stykker fikk økt stillingsprosenten til det de ønsket. Derav 2 til 100% og 4 fra 70-80%. Flere av de andre ansatt fikk også økt stillingsprosenten men det med mindre prosenter. Årsturnus er et prøveprosjekt over to år.

Sykeheimen : 2.4.1 God økonomistyring

Mål: Sykeheimen skal ha god kontroll å ressursbruken i forhold til årsbudsjett

Resultat: I det siste året har vi hatt økte utgifter på ekstrainnleie.Dette på grunn av resurskrevende brukere. Vi har måttet leie inn en ekstre person på flere vakter.

Sykeheimen : 2.4.2 Ryddig fakturabehandling

(Tiltaket ikke kommentert)

Sykeheimen : 3.1 Aktiv bruk av digitale verktøy

(Tiltaket ikke kommentert)